EU-kommissær Margrethe Vestagers planer om å begrense kraften til Big Tech går ikke langt nok. EU-parlamentets indre markedsutvalg ønsker å stramme skruene enda mer, med det resultat at Digital Markets Law/Digital Markets Law (DMA) vil bli ytterligere strammet inn.
Kommisjonen, et viktig ledd i lovgivningsprosessen, ønsker å begrense flere selskaper. Dette kan gjøres ved å gi dem status som verge. Booking.com kan du også Alibaba og Zalando tilhører denne kategorien. Dette setter dem under samme regime som Alphabet (Google), Amazon, Apple, Facebook og Microsoft.
Portvaktene er teknologiselskaper med en omsetning på minst åtte milliarder euro i Europa og en markedsverdi på åtti milliarder euro på aksjemarkedet. De er selskaper som forbrukerne ikke kan ignorere hvis de trenger en bestemt tjeneste.
omfang
Kommisjonen ønsker også å utvide omfanget av WFD. Nettlesere, virtuelle assistenter og tilkoblet TV bør også inkluderes. Den oppdaterte lovteksten inneholder også strengere restriksjoner på bruk av enkeltdata til annonsemålretting. Tillatelseskravene skjerpes også. I tillegg presser kommisjonen på for et fullstendig forbud mot store plattformer som behandler personopplysninger om mindreårige for kommersielle formål.
Kommisjonen ønsker det også for brukere av direktemeldingstjenester eller sosiale nettverk Nettverk for å snakke med hverandre. Dette betyr at Signal- eller Telegram-brukere kan kommunisere med WhatsApp-brukere. På denne måten blir disse markedene mer personvernvennlige. Det fremmer også konkurranse.
I tillegg ønsker kommisjonen å hindre at portvakter kombinerer data om brukere av ulike tjenester, med mindre forbrukerne har gitt sitt uttrykkelige samtykke.
Forbrukere som nekter å kombinere sine data i tjenestene skal ikke motta noen tjeneste eller tjenester av lavere kvalitet enn brukerne som har gitt sitt samtykke.
For EU-kommissær Vestager, den store pådriveren for antitrustlovgivning, haster disse justeringene. Nå som Komiteen for det indre marked har akseptert planene hans og ønsker å gå enda lenger, er det ryddet vei for en plenumsavstemning om loven, mest sannsynlig i desember. Til slutt må EU-ministrene gå med på denne strenge lovgivningen.
Nervøs
I følge den nederlandske MEP Paul Tang er det siste hinderet allerede overvunnet i loven som tar for seg markedsmakten til de fem store teknologiselskapene. Han sier: «Hvis det er opp til forhandlerne i Europaparlamentet, vil all Zuckerberg & Cos urettferdige manipulerende praksis snart være en saga blott. Digitale annonser kan ikke lenger målrettes mot barn, aggressive overtakelser må tas tak i, og brukerne har endelig rett til å sette opp telefonene og datamaskinene slik de vil.»
EU-kommisjonen introduserte WFD for et år siden for global interesse. Tang var den eneste nederlenderen som forhandlet frem denne loven, som skaper 18 spesifikke forpliktelser for å forhindre monopol og forby maktmisbruk. Bedrifter som ikke overholder disse forpliktelsene kan straffes med bøter på 4 til 10 prosent av sin årlige omsetning. Dessuten kan de gå i stykker.
I følge Tang har Facebook aldri vært mer nervøs for lovgivning enn det er akkurat nå: «De siste månedene har Facebook brukt millioner av euro på lobbyvirksomhet og en markedsføringskampanje for å ombestemme europeiske lovgivere. Men det virker ikke som om de store pengene vil vinne denne gangen.
Hele Europaparlamentet forventes å stemme over WFD neste måned. Torsdag skal også statsrådene for nasjonale økonomier stemme over endringene i WFD. Dersom standpunktene til både rådet og parlamentet er kjent, må EU nå en endelig avtale under det franske formannskapet i EU denne våren. Loven forventes å tre i kraft i 2023.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»