Søn 24. februar 2022, 16:55
Politikk
Åtte portretter av partiledere
I ukene frem mot kommunevalget presenterer Berkelbode et omfattende ukentlig portrett med lederne for de åtte deltakende partiene i Lochem kommune. Det handler bare delvis om politikk. Spesielt personen bak lederen bør stå frem. Hvor var vuggen, hva slags barn var det og hvordan har løpet vært så langt? Gjennom en liste med triviaspørsmål lærer vi detaljer om hobbyer, favorittmusikk og favorittstedet i kommunen.
EPSE/LOCHEM – José Israel (54) er for andre gang leder av PvdA-partiet. For fire år siden var antall mandater det samme på 3. Det var litt av en prestasjon i en tid da partiet gikk gjennom en dyp depresjon over hele landet. Nå står det: «Hvis det ikke går bra, holder vi oss på 3. Går alt bra, får vi 4 plasser». Men først, som det skal i denne serien, svar på spørsmålet: Hvem er personen bak lederen?
Henri Bruntink-porten
Jos bor med kone og tre barn i Epse, omtrent 5 kilometer i rett linje fra stedet der sengen hans var. Det var i bydelen Keizerslanden i Deventer. Foreldrene hans hadde slått seg ned i kakebyen Rotterdam. Hva som egentlig var årsaken til foreldrenes flytting, er også i stor grad en formodning for Jos. Det kan ha vært en flytur og en ny begynnelse. Å komme ut av fattigdom under etterkrigsforholdene i Rotterdam.
Fattigdom
«Min bestefar på min mors side var vernepliktig offiser i hæren og ble tatt i fangenskap under krigen. Han havnet i en tysk leir, men han kom tilbake. Han ble utdanningsinspektør i Rotterdam.»
Faren hans var av jødisk avstamning. De fleste av familien hans ble myrdet i Auschwitz og Sobibor. Familiens hus ble ødelagt under bombingen av Rotterdam og de mistet alt. Bestefaren var aksjemegler i Rotterdam og fikk ikke lenger gjøre jobben sin. Han ble forfulgt for å være jøde, men overlevde krigen. Under krigen, med hungersnødvinteren og etterpå var det dyp fattigdom, sier Jos.
Hendelser under og etter krigen ble aldri diskutert hjemme. «Min bestefar fortalte på den annen side alt, selv de mest grufulle detaljene. Min far og mor nesten ingenting, mens de var gamle nok under krigen til å ha opplevd mye bevisst.
Far og mor
Moren var lærerinne, men med barnas ankomst måtte hun slutte å jobbe, slik skikken var på den tiden. Faren til Jos studerte ved sosialhøgskolen i Hengelo. «Han var allerede voksen da. Det var et godt valg for ham å gå på college. Han ble sosialarbeider, lærer og senere også visedirektør ved samme Hengelo-akademi. Og han satt i Deventer bystyre i 8 år, for PvdA. Moren gikk tilbake til utdanning, men hadde kroniske helseproblemer, og tvang henne til å slutte. Jeg hadde veldig gode foreldre.»
Jos gikk på ungdomsskolen etter barneskolen. Og han var en ivrig korfballspiller. Foreningen het Hellas. «Jeg var ingen stor idrettsutøver. Det høyest oppnåelige var raid på den første.» Han skulle senere være president i klubben i mange år. Han ledet foreningen til en sammenslåing med en medborger på Korfus. Derfra kom nåværende Devinco.
Viktig
«Nå er det en veldig velstående forening. Barna mine leker der fortsatt, sier Jos. Da han spilte selv, besøkte han jevnlig «t Overschotje i Lochem for kamper. «Jeg synes det er en merkelig tanke at det ikke spilles korfball der lenger», lyder det. Han forteller at han har tatt med seg sin store påskjønnelse for foreningslivet og datidens frivillige. «Det er veldig viktig i folks liv.» Det gjelder også ham, for han møtte kona Anita på klubben. Hans presidentskap brakte ham også i kontakt med byens embetsmenn og lokale politikere.
Jeg hadde tidligere besøkt MTS i Almelo fordi prosessteknikk og miljøvitenskap ble undervist der. Da måtte han gjøre militærtjeneste. Det tiltalte ham ikke, men han husker det veldig pragmatisk: «Jeg lærte å kjøre lastebil og sende telex. Og så har jeg gode historier om det.»
georgia ørn
Sportsmessig er GA Eagles en stor kjæreste. Sammen med en venn går han så vidt glipp av en hjemmekamp og det innebærer ritualer. Som den eldre damen fra Twello, som har sittet ved siden av henne på IJssel-standen i årevis. «Hun er ikke særlig god på beina. Vi sørger for at han har kaffe på forhånd og en sukkerfri cola i pausen.»
Etter å ha fullført militærtjenesten dro Jos tilbake til skolen. Denne gangen for en HBO-utdanning i miljøvitenskap ved Hogeschool IJsselland, dagens Saxion. I de årene utforsket han også verden. Han var to ganger i en kibbutz i Israel. «Jeg husker at jeg gikk forbi en nederlandsk reporter i Jerusalem som jeg hørte live under invasjonen av Kuwait, og fortalte meg at det var en enorm panikk. Jeg så meg rundt og så at hverdagen foregikk som vanlig. Til tross for den konstante trusselen, er Israel også et veldig avslappet land, med enorme problemer og utfordringer.»
Reise
Reisene hans tok ham til Jemen, Etiopia, India, Nepal og Cuba. «Nei, jeg var ikke ute etter en guru eller meg selv. Jeg var i 20- og 30-årene og fikk mye livserfaring under disse turene.» Han kjøpte sitt første hus i Deventer. Det var på Spoorstraat, på linje med stasjonen. «Alt vibrerte da et tog passerte», minnes han.
Han begynte først å jobbe hos Oranjewoud i Deventer, hvor han ble lisensierings- og overholdelsesekspert. — Han var flink til det, om jeg skal si det selv, sier Jos. «Jeg jobbet 3 dager i uken på utplassering i Enschede og 2 dager reviderte jeg bedrifter i regionen. Som bobestyrer lærer du å «lese» situasjonen på en brøkdel av et sekund. Hvem er jeg foran meg og hva skjer her? En miljøkontroll av denne typen er vanligvis drastisk for et selskap og som utførende prøver man å dempe spenningen. Det er nok derfor jeg som rådmann kan snakke godt med folk, selv når de er veldig sinte.»
Karriere
Senere karriere gikk gjennom utplasseringen av Van Gansewinkel yacht- og avfallsselskap i Twello. Der etablerte han et kvalitetssikringssystem. Han var også ansvarlig for sikkerheten. «Når jeg jobber, legger jeg mitt hjerte og sjel i det. Det gjorde jeg også hos Van Gansewinkel, så jeg lærte raskt mye om avfallsbehandling. Det kommer fortsatt godt med jevnlig på rådhuset.» Hans innsats gjorde ham snart til leder av samlingen, med 120 personer og like mange kjøretøyer under hans ansvar.
«Hvis jeg legger arbeid
meg med hjerte
og sjelen i «
Karrieren hans fortsatte deretter i provinsen Gelderland. Jos jobber der fortsatt og har hatt ulike stillinger. Som teamleder var han for eksempel ansvarlig for tillatelser og etterlevelse, og var en tid prosjektleder for viltkryssinger i provinsen. Nå jobber han på regionaløkonomiprogrammet.
Sykdom
Alt stoppet opp da han plutselig ble alvorlig syk i november 2014. «Det viste seg at jeg hadde hatt et massivt hjerteinfarkt som jeg ikke kjente igjen som det, og som jeg gikk gjennom i flere dager. Det viste seg å være et annet hjerteinfarkt. Så vidt jeg husker må det første slaget ha vært et år før, under en ferie. Så kom jeg hjem fra Midt-Norge uten å ha mistanke om noe alvorlig. Han var veldig syk, men han var ikke ute etter en hjertesykdom. Fastlegen min og ambulansepersonalet reddet livet mitt, vurderte situasjonen godt og tok meg med til sykehuset ikke i Deventer, men i Zwolle.»
Der fikk Jos 7 henvisninger. – Spesialisten ved siden av meg sa at situasjonen var svært alvorlig. Da jeg spurte ham om han skulle dø, svarte han ikke, sier Jos. På sykehuset fortalte de at han også hadde diabetes. De sto ved sengen min med insulinsprøyter. Det er ikke det, bestemte jeg meg da Jeg kunne fortsatt klare tilstanden, men diabetesen var forferdelig. Til slutt klarte jeg å klare meg på mange piller og nå har jeg vært fri for diabetesmedisiner i årevis. Radikalt forskjellige spisevaner og mer trening viste seg å være løsningen.»
lokalt råd
Da dette skjedde, var han allerede medlem av bystyret i Lochem. Ruben Otemann erstattet ham i flere måneder den gangen. Jos gikk også tilbake på jobb. Under det regionale økonomiprogrammet ble han kontoinnehaver i Oost NL, utviklingsselskapet for Gelderland og Overijssel, på vegne av provinsen. Og tok plass i fylkestinget.
Jos hevder å være en uforbederlig nyhetsnarkoman. «Jeg absorberer alt som en svamp. Som et resultat kan jeg litt om alt og kan nesten alltid ha en mening om ting. Jeg tåler ikke urettferdighet. Så jeg velger alltid den svakeste parten og så vil jeg gjerne hjelpe. Folk ringer meg ofte for å få hjelp. Da sier de at de ikke stoler på politikere, men de stoler på meg. Det er et kompliment, men noen ganger også en belastning på skuldrene.»
Politikk
Den politiske utløseren var da Wim Kok var finansminister på begynnelsen av 1990-tallet, i Lubbers (CDA) kabinett. Jos forteller: «Kok sa på et tidspunkt at han ville gå for gullet. Jeg ønsket å støtte det, og det var derfor jeg ble medlem av PvdA. Wim Koks gullslipp førte til to «lilla» skap.
«Enheten er
verden a
litt bedre
Jeg vil gjøre»
«Driften er å gjøre verden litt bedre. Kjemp mot urettferdighet og nepotisme og hjelp mennesker som føler seg fanget eller ikke hørt. Hvordan holder vi verden beboelig? Jeg gjør det gjennom politikken. En annen kanskje som frivillig, for eksempel i en idrettsforening eller i rådhuset. Jeg liker å samhandle med mennesker og jeg syntes koronatiden var forferdelig.
Lytte
Jos Israel har en suggestiv mening om Citizen Council, som mange andre rådsmedlemmer allerede har kommentert i denne serien. «Vi er 23 valgte rådmenn. Det er den ultimate sivile overveielsen! Skal man involvere folk i ting, må alle administratorer, politikere og tjenestemenn lære seg å lytte i seg selv. Og så gjør noe med det. Det gir avslapning til det herdede samfunnet.»
Joseph Israel i korte trekk
Vi ber hver partileder svare på en rekke spørsmål med noen få ord.
Denne uka:
José Israel, leder av PvdA-partiet
Bosted: Epse
Alder: 54
1. Vakreste stedet i kommunen?
Hallo
2. Favorittbok?
Alt som har med nyheter å gjøre.
3. Favorittmusikk?
70- og 80-tallsrock
4. Kjæledyr?
katt, hund og 3 høner
5. Hobbyer?
Nyheter og gå til GA Eagles
6. Sport (aktiv eller passiv)?
Fotball, korfball og av og til combifit
7. Hvem ville du stemt på hvis du ikke kunne stemme på ditt eget parti?
Tonnie Tekelenburg (tidligere GroenLinks-rådmann og LochemEnergie-prosjektleder)
8. Familiesammensetning?
Kona Anita, sønnen David og døtrene Sophie og Esther
«Matfan. Ølekspert. Tv-maven. Zombie-evangelist. Profesjonell problemløser.»