Karjakin er på sin side ikke redd for å si sin mening. Karjakin skapte overskrifter tidligere i år etter å ha kalt russeren Daniil Dubov en «forræder».
I fjor var Doebov med på laget som hjalp Norges Magnus Carlsen med å forberede seg til verdenstittelkampen mot Russlands Ian Nepomniashchi, ja. Uforståelig, ifølge Karjakin.
Dobovs beslutning om å hjelpe Carlsen ble kritisert fra ulike hold i Russland. Poetisk sluttet den russiske sjakktreneren og journalisten Sergej Shipov seg til opprøret: «Frø av splid har blitt sådd i det russiske laget». Dette skapte store sprekker i det russiske sjakklaget, et land som fortsatt var svært samlet på sjakkbrettet i sovjettiden.
Sjakk som metafor for krig
Fra 1948 til 2006 kom verdensmesteren i sjakk fra Sovjetunionen (og senere fra Russland). Med stormestere som Mikhail Tal, Boris Spassky, Anatoli Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik ble russisk sjakk verdenskjent. Russerne omfavnet sine store lærere i massevis.
I de varmeste øyeblikkene av den kalde krigen var det bare én amerikaner som brøt det sovjetiske hegemoniet: Bobby Fischer. Såret stolthet blant russere. Sjakkkampene der Fischer kjempet mot Spassky om verdenstittelen i 1972 var symbolske for den kalde krigen.
Se en NOS-dokumentar fra 2003 om Bobby Fischer, «den vandrende kongen».
«Matfan. Ølekspert. Tv-maven. Zombie-evangelist. Profesjonell problemløser.»