Norge vil bruke ytterligere 3 milliarder kroner i år for å styrke sine militære styrker i den nordlige delen av landet nær den russiske grensen, sa regjeringen fredag.
– Selv om Russlands angrep på Norge ikke virker sannsynlig, må vi innse at vi har en nabo i øst som er blitt enda farligere og mer uforutsigbar, sa forsvarsminister Odd Roger Enoxen i lys av Moskvas invasjon av Ukraina.
Tilleggsmidlene skal brukes til å styrke hæren nord i landet, intensivere øvelser for soldater og reservister, og øke reservene av ammunisjon, drivstoff og utstyr. De skal også brukes til å styrke allierte mottaksevner og styrke cyberforsvar og etterretning.
Norge har en 196 km landgrense mot Russland i Arktis og en lang maritim grense i Barentshavet.
– Vi må styrke vår posisjon nord i landet. Russland har klare sikkerhetsinteresser i vår region, og nord er også svært viktig økonomisk for Russland, forklarer den norske forsvarsministeren.
Norge gjennomfører for tiden store militære marine-, luft- og landøvelser som involverer rundt 30 000 mennesker. tropper fra 27 land, inkludert NATO-medlemmer og allierte.
Cold Response 2022-øvelsen har som mål å teste Norges evne til å håndtere alliert forsterkning på sitt territorium ved ytre aggresjon, i samsvar med artikkel 5 i NATO-pakten som fastsetter at NATO-medlemmene skal gå til hjelp for et annet angrepet medlemsland.
I tillegg gir disse øvelsene soldater en sjanse til å teste styrken i kjølig vær.
Den norske justisminister Emilie Enger Mehl minner om at etter den russiske invasjonen av Ukraina advarte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om den økende trusselen om spionprogrammer og nettangrep.
– Regjeringen vil ta skritt for å gjøre publikum mindre sårbare for digitale angrep, sa justisministeren.
De økte utgiftene til forsvar og etterretning er en del av en større pakke. Pakken ble vedtatt som svar på krigen i Ukraina, meldte Norges statsminister John Gahr Støre.
Statsministeren har varslet i parlamentet at det ventes rundt 35.000 mennesker i Norge i 2022. mennesker på flukt fra krigen i Ukraina, og immigrasjonstjenestene jobber med å øke kapasiteten til å ta imot opptil 100.000 mennesker om nødvendig. flyktninger.
Et av de viktigste tiltakene er innføringen av midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere. Som hovedregel vurderes hver asylsøknad fra sak til sak, avhengig av omstendighetene i søkerens situasjon. Imidlertid gir kollektiv beskyttelse ly til en hel gruppe mennesker, i dette tilfellet ukrainere. Sist den norske regjeringen ga kollektiv beskyttelse til flyktninger fra Kosovo var på 1990-tallet.
Regjeringen har også varslet en støttepakke for næringslivet i Norge, i hovedsak rettet mot Øst-Finnmark, som vil komme under sanksjoner som følge av fallende handel mellom Norge og Russland. Midlene skal brukes til en støtteplan for å hjelpe bedrifter berørt av sanksjonene.
Produsert av thelocal.no.
Likte du det? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!
sfgdfg
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»