Post av Alexis Lebrun 14. april 2022
Det er en overdreven tendens til å redusere skandinavisk fjernsynsproduksjon til «Nordic noir»-sjangeren som har vært vellykket eksportert over hele verden. For å gå utover denne klisjeen, er her et utvalg av fire serier, en for hvert nordisk land, som vitner om livligheten og mangfoldet i nordeuropeisk kreasjon på den lille skjermen.
Svindel og terapi (Danmark)
Hvilken bedre måte å starte enn med denne danske serien som har mye moro med ransfilmkodene Ocean’s Eleven ? Innsiden Svindel og terapiDet er ingen Hollywood-stjerner kledd til nine for å stjele millioner fra kasinoer i Las Vegas. Nei, her er hovedpersonene Erik og Nina, et par eks-profesjonelle svindlere som prøver å glemme sitt tidligere liv for å kunne føre en normal tilværelse med sine to barn i et forstadshus. Lettere sagt enn gjort: regningene hoper seg opp og duoen kan ikke motstå trangen til å dykke inn igjen for å komme seg ut av trøbbel, spesielt når deres tidligere medskyldige ankommer og truer med å avsløre de små hemmelighetene deres.
En forfriskende vri på den tidløse «last big hit»-sjangeren, Svindel og terapi Det er ikke bare en seriøst morsom serie om et nerdete eldre par som prøver å sjonglere familielivet med usannsynlige ran – en utfordring som blir enda søtere når parets datter (Esther) blir revet med i svindelen. Selvfølgelig er det en form for spenning. Amerikanerne (Disney +), men også en ofte skarp politisk diskurs om andre mye større svindel, de som utføres av visse store selskaper.
Svindel og terapi sesong 1 og 2, tilgjengelig på CANAL+.
Slett meg (Norge)
Et radikalt toneskifte med denne norske serien som tar opp et svært aktuelt problem: hevnporno. Slett meg det gjør det i en spesielt dristig narrativ form, da handlingen er fortalt omvendt. Derfor kan vi si uten spoilere at den første episoden begynner med den dramatiske avslutningen av serien, og så går vi tilbake til tråden av hendelsene som førte til denne slutten, noe som skaper en ganske spesiell spenning.
atmosfæren av Slett meg er desto mer usunn som det foregår i løpet av «Russisk feiring»en slags norsk institusjon som kan assimileres til amerikansk spring break, og hvor noen av landets ungdom tar en spektakulær mengde alkohol og narkotika i flere uker for å feire slutten på videregående.
Det er i denne sammenhengen stakkars Marion har så uheldig å finne seg selv i en trekant som er udødeliggjort i en video som senere blir sendt på nettet, og som fører til at hun blir en tøs, blir marginalisert og blir trakassert i hverdagen, helt til kl. slutt implisitt. på. legg til det Slett meg er tydelig inspirert av Eufori (OCS) på sin måte å filme disse grusomhetene til dagens ungdom, og du får en serie som noen ganger forsøkes fulgt, men som er smertelig nødvendig.
Slett meg episode 1 til 7, tilgjengelig på CANAL+.
The Machinery (Suède)
Hvis du gikk glipp av black Nordic, ikke få panikk, vi er tilbake nå med to vellykkede eksempler. Den første kommer til oss fra Sverige og bør glede fans av intriger basert på usannsynlige maskineri og konspirasjoner, siden Maskineriet forteller historien om en far (Olle) tilsynelatende lambda, men som en vakker dag våkner i førersetet på bilen sin, tok fatt på en ferge, uten å vite hvordan han kom seg hit. Enda mer urovekkende oppdager Olle en stor sum kontanter, en balaklava og en pistol ved sin side.
Samtidig får han vite som vi gjør at han nærmest har blitt folkefiende nummer én, fordi han er sterkt mistenkt for å være en av de ansvarlige for et ran som gikk veldig galt. Derfor må Olle ikke bare rømme fra politiet, men også prøve å forstå hvem som ville ta ham. Litt for mye for en enslig forsørger? Ikke så mye, for veldig raskt innser vi også at helten vår skjuler noen viktige hemmeligheter for slektningene sine… Det er dette som gir all krydder til denne fartsfylte og blodige menneskejakten (veldig bra filmet i kulden). norske og svenske landskap), hvor den jagede også er en jeger.
Maskineriet episode 1 til 8 på POLAR+ og CANAL+ Series.
Bordertown (Finland)
Siden vi ender opp med å fremkalle det svarte nordiske, hvordan kan vi ikke nevne den finske serien som er en av de beste nyere referansene i sjangeren? I løpet av tre sesonger, grenseby påtvingt den stumme karakteren til Kari Sorjonen som en no-brainer. Denne talentfulle politiinspektøren etterforsker spesielt slemme saker, da han nettopp hadde flyttet til en liten by på den russiske grensen for å tilbringe mer tid sammen med datteren og kona, i bedring etter kreft. Men Kari er litt opptatt av jobben sin, så hun har vanskelig for å forlate den.
Denne formen for avhengighet blandet med hans ekstraordinære talent minner selvsagt om en annen helt i serien som fungerte på et helt annet felt, denne kjære Gregory House, som også er som Kari, den åndelige sønnen til Sherlock Holmes. Spesielt mørke serier, spesielt i volden som den tar opp og som den representerer konsekvensene og oppfølgerne av på skjermen, grenseby er en ekte modell av svart skandinavisk, hvis vakre bilder av det frosne landskapet i Finland ikke må skjule det faktum at han tar et politisk blikk på dagens alvorlige saker. Denne delikate balansen har blitt gjenkjent overalt, ettersom serien har krysset mange grenser, helt til Stephen King, som berømmet den. Og i denne kan du stole på ham.
grenseby sesong 1 til 3, tilgjengelig på POLAR+ og CANAL+-serien.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»