Christian Edegor: farlige tider i Europa

Kristians Edegors, norsk ambassadør i Latvia, Latvijas Avīze, JSC Latvijas Mediji

mest lest

«Du kan aldri vite hva som foregår i en persons sinn,» sa Rajev om en video av ukrainere som brutalt torturerer russere.

Militær Analytiker: «Mirakuløse ting skjer i nærheten av Kiev! Om morgenen tror jeg det er en spøk 1. april»

Anrop Putin 15 ganger om dagen og halmstrå vokser som Zelensk. Hva skjer med Macron?

les andre nyheter

Ingen vet med sikkerhet hva president Putins endelige, langsiktige plan for Ukraina vil være. Men vi kan konkludere med at militærmakt brukt som et middel for å få et mål har returnert til Europa. Og i Moskva har den århundregamle tanken om at grenser kan flyttes og at store land kan bestemme seg for mindre naboer returnert til Moskva.

Bakgrunnen for utenrikspolitikken er dyster. Europa er i en svært alvorlig situasjon. Det er nesten umulig å forstå, men Russland har angrepet ulike deler av Ukraina, ikke bare de østlige provinsene Donetsk og Luhansk, som har vært under angrep siden 2014. I en timelang tale tidligere denne uken la president Putin frem sine argumenter hvorfor invasjonen av en del av Ukraina var lovlig. Logikk som ingen europeiske land har. I en timelang tale omskrev president Putin historien for å matche budskapet hans og ignorerte Russlands tidligere avtale og forpliktelse til Ukrainas suverenitet. Russiske tjenestemenn hevder til og med at Ukraina ikke har noen rett til å eksistere som en suveren stat og at konsentrasjonen av russisk militærstyrke i og rundt Ukraina er massiv. Det triste resultatet er mange ofre, mange mennesker lider.

Vi har fått signaler lenge. I 2008 og 2014 brukte Russland militærmakt mot sine naboer. Russlands cybersikkerhets- og etterretningsoperasjoner har intensivert ikke bare mot Ukraina, men også mot andre europeiske land.

Kanskje vi ikke burde bli overrasket. Utenrikspolitikken reflekterer Russlands interne utvikling, noe som gir grunn til bekymring. Demokratiet har blitt dårligere med årene. Grunnleggende friheter blir marginalisert. Aktivistene blir stilt for retten. Menneskerettighetsorganisasjoner blir avviklet.

Den beste måten å garantere fred og sikkerhet på er gjennom forutsigbart internasjonalt samarbeid basert på internasjonal lov og fredelig løsning av tvister.

Samarbeid med våre NATO-allierte er kjernen i vår militære sikkerhet. Sikkerhetspolitikken skal være stabil, balansert og tydelig. Vi må styrke systemene som avlaster. Det være seg FN, den internasjonale rettsorden, eller samarbeid med allierte og partnere.

Latvia og Norge er i samme båt. Grensene til våre to land med Russland er omtrent like lange. Norge opprettholder både tilbakeholdenhet og tillit til Russland. Dette er en lang og bevist linje i norsk politikk overfor Russland. Norge er NATOs øyne og ører i nord. Latvia overvåker den baltiske regionen. Det er en klar sammenheng mellom sikkerhet i den baltiske regionen og nordområdene. Vi beskytter landene våre ved å samarbeide med våre allierte.

Vår geografi vil ikke endre seg og vi kan ikke velge våre naboer. Både Norge og Latvia grenser til et land med verdens største atomvåpenarsenal og enorme militære kapasiteter.

Derfor har NATO en nøkkelrolle å spille. Alliansen har gitt oss trygghet i 70 år. Inkludert perioder som dette som vi opplever nå.

Etter at Russland okkuperte Krim i 2014, har kollektivt forsvar – én for alle, alle for én – igjen kommet på banen i NATO. Men tiltakene har alltid vært et svar på Russlands handlinger.

I 1994 byttet Ukraina sine atomvåpen mot garantier for frihet og sikkerhet under internasjonal lov. Freden vi har hatt i Europa de siste 30 årene er basert på respekt for våre grenser!

Vår støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet er ubetinget. Det er en prinsippsak, og det er også en forsvarslinje for små og mellomstore land.

I Helsingfors sluttakt av 1975, som etablerte det nåværende OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), ble partene enige om prinsippene for deres forhold.

I 1994-traktaten (det såkalte Budapest-memorandumet) forpliktet Russland, Storbritannia og USA seg til å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser. Vi beklager at Russlands aggressive angrep på Ukraina ser bort fra internasjonale avtaler og forpliktelser. Vi beklager at Russland har satt sine naboer i en så vanskelig situasjon og viser mangel på respekt for internasjonal lov.

Vi vil fortsette å støtte Ukraina. Vi har konsekvent uttrykt vår politiske støtte i internasjonale fora som FN og OSSE. Og vi er klare til å øke Norges humanitære bistand dersom situasjonen forverres.

Sikkerhetssituasjonen er nå mer turbulent og uforutsigbar. Når kjerneverdier tas til andre land, påvirker de oss også. Det må vi være forberedt på. En regjering som henter sin legitimitet nedenfra er mye vanskeligere å motstå enn en autoritær stat. Og da må vi tørre å stå imot presset, slik vi har gjort mange ganger før. Sikker forankret i våre verdier og interesser. Dette er de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk.

Vi er med Ukraina!

Emner