Har du spørsmål om våre redaksjoner? Spørsmål om hete emner i nyhetene? Hver uke svarer redaksjonen på lesere av trykk.
Skrevet i går kl 11:00
For elektriske kjøretøy drømmer jeg om en lett tilgjengelig og utskiftbar «batteripakke». Batteriet ditt er dødt, du bytter det mot et fulladet batteri i garasjen… som mekanikeren vil lade opp etter avreise! Dette ville vært en løsning på ladetiden på terminalene. Går selskaper over til ett enkelt format (lommelykt AA-batterier) som vil tillate dette?
miguel bellemar
Du er langt fra den eneste som har hatt denne ideen! Den har mistet popularitet gjennom årene og har sin del av kritikere, men den lever likevel. Det du beskriver er allerede i bruk i Norge og Kina spesielt.
Mens du skriver, unngår ideen om å bytte batteriet i stedet for å lade opp å vente med å lade. Prinsippet minner om den tomme propantanken på grillen som du bytter til en full på bensinstasjonen.
Den andre fordelen er at batteriet fortsatt representerer størstedelen av kostnadene for et elektrisk kjøretøy. I en salgsmodell hvor batteriet ikke eies, er det mulig å selge kjøretøyet for mye mindre og deretter ta betalt for opplading eller montering av et abonnementssystem. Dette kan gjøre det lettere å ta i bruk elektriske kjøretøy, som er enda dyrere enn bensinversjonene.
Lansert med stor fanfare i 2007, satte den amerikansk-israelske oppstarten Better Place seg for å gjøre nettopp det. Takket være et samarbeid med produsenten Renault og støttet av Israels tidligere president og Nobels fredsprisvinner Shimon Peres, samlet boksen inn nesten 900 millioner amerikanske dollar og utplasserte utvekslingsstasjoner i Israel, i Australia, Danmark og Hawaii, spesielt.
Teknologien fungerte med Renaults Fluence ZE-biler. Sjåførene måtte kun parkere på stasjoner. Under gulvet var robotene opptatt med å fjerne det tomme batteriet og erstatte det med et fulladet batteri på bare fem minutter.
Dessverre fikk Better Place en dramatisk slutt og ble kreditorsikret i 2013. Svikten ble for det meste tilskrevet feilstyring; selskapet ville ha undervurdert kostnadene ved å distribuere sine stasjoner og startet operasjoner i for mange land samtidig.
Siden den gang har ideen mistet mye av sin popularitet. Spesielt Tesla vurderte konseptet før de forlot det.
«Det teknologiske landskapet endrer seg så raskt at denne løsningen blir mindre og mindre attraktiv,» sier Daniel Breton, for eksempel president og administrerende direktør i Electric Mobility Canada.
Han påpeker at det i 2012 tok en times lading å legge 30 km rekkevidde under panseret på en elbil. I dag, med de mest effektive terminalene, kan du lagre 400 km på 20 eller 30 minutter. Dette reduserer attraktiviteten ved å bytte batterier.
Kritikere påpeker også at en slik løsning krever svært mange batterier. I tillegg til alle i kjøretøyene, må andre batterier vente på byttestasjonene. Dette fører til ekstra kostnader som til slutt ender opp med å bli veltet over på forbrukeren.
Problemet med utskiftbarhet mellom modellene som du nevner i spørsmålet ditt er også en hindring. I dag kan produsentene ikke engang standardisere ladekontaktene sine. Så nei, batteriene dine er ikke én størrelse som passer alle som AA-batterier i lommelykter.
Til tross for disse advarslene er ikke drømmen om å bytte batteri død. Den kinesiske elbilprodusenten Nio har mer enn 800 delingsstasjoner i Kina og har begynt å rulle dem ut i Norge.
California-oppstarten Ample tror også den kan komme inn på markedet ved å bytte ut batteri-«moduler» i stedet for hele batteriet. Ifølge selskapet kan teknologien fungere med alle typer elektriske kjøretøy. Investorer ser ut til å mene det, siden den unge spiren allerede er verdsatt til nesten en milliard amerikanske dollar. Spesielt er det signert et partnerskap med Uber.
Ifølge Daniel Breton kan bytte av batterier også være interessant for tunge kjøretøy som kjører lange avstander, siden batteriene deres krever lengre ladetid.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»