Home » Går gjennom nord og mister kompasset

Går gjennom nord og mister kompasset

by Henrik Ibsen

Som Ulysses, som samene i Skandinavia og inuittene på Grønland. Vi er evig menn og kvinner, laget av hjerte og horisonter. Spaser gjennom skoger av vill furu, gran og bjørk, dekket med bregner og blåbær, og finn ut at disse langsomme, gjerrige trinnene er lette på sjelen. Å gå i stillhet er å oppdage sårene, å gå dypere – tretthet fjerner kjøttet – og å prøve å komme seg ut av mørket. Franco Michieli, 62, vet dette godt, en mangeårig oppdagelsesreisende som har gjort gåing til en livsstil, en omreisende psykoterapi fordi han forsto at det mest ukjente landet til syvende og sist er mannen som er i oss. Franco, 19 år gammel, tok reisen fra Ventimiglia til Trieste med noen venner, 81 dager på tur, mellom rasende stormer og spektakulære soloppganger. Allerede denne begynnelsen, ferdig med stil. Alpenes ville omfavnelse, markerer livet ditt. Michieli går videre. Han føler et nytt kall, det å miste seg selv, å finne seg selv. Han begynner å legge igjen kompasset og kartene hjemme og stoler på sola, fjellrygger, vind og å lese omgivelsene. Ingen GPS. Det er en måte å leve etter naturen på, som samene og inuittene. Siden 1998 har reisene hans, nesten alltid om natten i telt, blitt gjennomført slik, og han snakker om dem med De usynlige stiene. Uten spor i Nordens uendelighet (på nettsiden Du kan se bildene av nordreisene som er fortalt i boken). Det ene skrittet etter det andre mot det ukjente, bare med trøst i øynene og sinnet: den ukjente øya og i tomrommet er alt klarere enn her. Stillheten, myk og vedvarende, omgir ham som en tåke.

Michieli krysser veikrysset i Norge, «langdistanse-Norge», som man sier på disse breddegradene. Fra Kapp Lindesnes til Kapp Nord, med fem følgesvenner som byttet på seg ved sin side, 150 dager med gå- og skiturer over omtrent 4 tusen kilometer: «verden rundt oss var blitt enorm og ubebodd, nesten som om det ikke fantes for oss og naturens skapninger, den strømmet inn i sjelen den eldgamle friheten til en ung og åpen jord, et ubevisst minne om ville forhistoriske migrasjoner av vikingene Bare togene har en merket rute, for resten er det alltid en sti og landskapene er verdens sjel å finne seg i uten GPS: «subtraksjonen av kunstgrep har rett og slett gjort jorden ny.» et menneske, med sitt hjerte og sine skritt mellom himmel og jord.

Denne nye filosofien om go er en trøst og har ingenting å gjøre med en sportslig bragd: «Den uutholdelige skjønnheten i den kontinuerlige utviklingen av elementene har invadert oss, den har strømmet inn i oss. Vi befinner oss i den hemmelige tilstanden der akkumulert tretthet ikke skjuler sansene, men frigjør dem fra sinnets krav, gjør dem gjennomsiktige for lyset som utstråles av de ikke-menneskelige språkene til uendelige skapninger,» og føler at karakterrytme: «vi stoppet opp for å kontemplere og lytte til mysteriet med universets filosofi, som om vi stod overfor en åpenbaring som vi gjerne ville ha oppfattet for alltid. En revet tanke: å kjenne vår menneskelige manglende evne til å opprettholde balanse med andre skapninger. »

Den britiske forfatteren og singer-songwriteren Malachy Tallack er også på jakt etter en boble. Den sirklet verden langs den 60. breddegraden fra Shetlandsøyene vestover, etter solen og årstidene, og passerte gjennom Grønland om våren, Nord-Amerika om sommeren, Russland om høsten og de skandinaviske landene om vinteren. Det store nord: «For meg er det å reise nordover å komme hjem, og hver tur i den retningen bringer med seg følelsen av å komme tilbake.» Han gikk og fløy: Norden er uendelig og det samme er poesien på disse sidene, lyset blir et merke og en skjebne. «nordisme» blir en sinnstilstand der man kan gå og lete etter sin egen mening. Dagene blandes med hverandre, mellom myter og legender, og føler en veldig menneskelig nærhet til inuittene som ble møtt og de, det vitale pusten, som også er vind, klima og reinkarnasjon i andre kropper. Tallack reiser gjennom et lyst og skjørt nord, skremmende og hensynsløst, drevet av nysgjerrighet og nostalgi, han møter rolige og tilfredse mennesker, men også politiske og religiøse eksil, urfolk hvis kultur er kompromittert, men fremfor alt blir oppdaget både selv og hver mann. : «Vi er rastløse og vi søker fred.»

De usynlige stiene. Uten spor i Nordens uendelighet
franco michieli
Puente alle Grazie, sider. €288,18

You may also like