Hvor er Europa etter den russiske invasjonen?

I Brussel, der vag kompromisstekst og teknokratisk sofistikering ofte hersker, hersket de største ordene de første 24 timene etter den første «Putin-krigen»-offensiven. «I går kveld ble Europa rammet av en katastrofal innvirkning,» sa EUs rådspresident Charles Michel. «Naken aggresjon fra Vladimir Putin og Kreml mot folket, et storstilt militært angrep mot folket i Ukraina.»

Invasjonen, sa Michel, «er et angrep på fred og sikkerhet i Europa og på grunnlaget for Den europeiske union, et prosjekt for fred og velstand for alle europeere. EU og dets medlemmer, sammen med deres allierte, vil stille Russland til ansvar.»

I løpet av de siste tiårene har referanser til det europeiske fredsprosjektet blitt utslitte fraser, en uunngåelig pine i festtaler. Vi visste nå at EU hadde bragt fred og forsoning etter grusomhetene under andre verdenskrig. Torsdag 24. februar 2022 hørtes de store ordene ikke lenger så hule ut. Ved nærmere ettersyn var freden i Europa ikke så tydelig.

Vi har en bakkekrig i Europa som vi trodde bare kunne finnes i historiebøkene.

Følelser ble drevet av forskjellige kilder. Sjokket av angrepet. Bekymring for skaden som vold vil forårsake. Vantro på at det, til tross for alle advarsler og diplomatisk press, har funnet sted storstilt vold. Bekymringer om sikkerheten til østeuropeiske land. Og likevel også sinne over det russiske bedraget.

NATOs generalsekretær, den alltid forsiktige nordmannen Jens Stoltenberg, understreket torsdag ettermiddag i hovedkvarteret at det var mange møter med russiske politikere og diplomater der russisk side sverget på at det ikke var planlagt noen eskalering. — Men de ville ikke forhandle i det hele tatt, utbrøt Stoltenberg. «Da de snakket med oss, fortsatte forberedelsene!»

Det hastigt planlagte toppmøtet for europeiske regjeringssjefer som startet torsdag kveld, var også ventet å bli en spesialutgave. For eksempel ble det viet mye oppmerksomhet til de østeuropeiske EU-landene som er nær faresonen og som russisk aggresjon også vekker dårlige minner fra tiden da de fortsatt var satellittstater i Moskva.

Et spesielt øyeblikk var videolinken med Ukrainas president Volodymyr Zelensky, iført en militærgrønn t-skjorte, og ba EU-ledere om støtte fra en bunker.

sanksjoner

Toppmøtet handlet hovedsakelig om å utstråle samhold, men sanksjoner egner seg dårlig til dette fordi land har ulike interesser. For eksempel er Tyskland og Italia sterkt avhengige av russisk energiforsyning. Til syvende og sist ble lederne enige, delvis ved ikke å ta det mest kontroversielle trekket ennå. Etter en første pakke med sanksjoner tidligere denne uken kunngjorde EU en andre pakke, som skal ferdigstilles på fredag.

EU vil innføre «alvorlige og strenge» sanksjoner, sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen. I finanssektoren vil enda flere russiske banker bli berørt, finansiering av statseide selskaper og pengestrømmer fra Russland til EU skal tas opp. Transportsektoren er rammet av eksportforbud på deler og teknologi til luftfarts- og romfartsindustrien. Teknologien til raffinerier vil heller ikke kunne fortsette å bli eksportert. EU vil ta opp dobbeltgods (som også har en militær søknad), sette flere mennesker på sanksjonslister og eliminere visumfrie reiser for russiske diplomater.

Det var flere punkter i sanksjonsdiskusjonen. Bør Putin også inkluderes på en sanksjonsliste? Det er tross alt han som er hovedansvarlig. På den annen side, hvis en løsning noen gang blir funnet gjennom diplomatiske kanaler, må Vesten kunne kontakte den.

Koble fra Swift

Alternativet for å koble Russland fra Swift, det internasjonale betalingssystemet, har også vært kontroversielt i flere uker. Dette har blitt kalt atomalternativet, og det har også negative konsekvenser for andre land. Swift, til stor skuffelse for talsmenn for nedslaget, er fortsatt tilgjengelig for Russland foreløpig.

USAs president Joe Biden kunngjorde også betydelige tiltak torsdag. Amerikanske sanksjoner rammet russiske banker, oligarker, statseide selskaper og høyteknologisektoren. Amerikanske sanksjoner er utformet for ikke å forstyrre det globale energimarkedet.

Da sanksjoner ble diskutert i det europeiske kvarteret, aktiverte NATO umiddelbart forsvarsplaner, et grep som gir NATOs øverstkommanderende større spillerom. Stoltenberg nektet å si om NATO har gjort det før eller når.

Fordi Moskva har inngått en allianse med Minsk og Ukraina også angriper fra Hviterussland, grenser seks NATO-land direkte til konfliktsonen. Litauen erklærte unntakstilstand torsdag morgen. De baltiske landene og Polen har vært dypt bekymret for russisk aggresjon i flere måneder.

Stoltenberg sa at NATO har styrket sin østflanke de siste ukene og at dens væpnede styrker har blitt hevet til et høyere beredskapsnivå tidligere. «Vi har tusenvis av ekstra tropper stasjonert i øst, 100 jagerfly er satt i høy beredskap, vi har 120 skip til sjøs.» Denne fredagen møtes de tretti regjeringssjefene i alliansen digitalt.

ingen soldater

Mens Vesten nylig har gitt Ukraina våpen og teknisk støtte, har USAs president Joe Biden også sagt fra starten at amerikansk militærpersonell ikke vil bli utplassert til Ukraina. Stoltenberg gjentok denne posisjonen på vegne av NATO: «Vi har ingen planer om å sende militært personell til Ukraina.»

NATO-sjefen understreket at Ukraina ikke er medlem og derfor ikke kan stole på den fulle sikkerhetsgarantien medlemslandene har. Putin har i flere måneder krevd at Ukraina aldri skal slutte seg til alliansen.

Putin advarte eksplisitt Vesten mot innblanding natten til angrepet. Sist helg gjennomførte Russland en prangende øvelse med ballistiske missiler og atomutstyr.

Russlands atomarsenal og Vestens manglende vilje til å forsvare Ukraina militært ga Putin handlingsrom for å invadere Ukraina. Plass det faktisk tok, til manges forferdelse. Litt betryggende, Stoltenbergs uttalelse om at NATO og russiske militærsjefer fortsatt er i kontakt. For eksempel forsøkte Vesten, fortsatt sjokkert over det historiske bruddet, torsdag å gjenvinne kontrollen over den nye situasjonen.

Den kvelden det viste seg at all diplomatisk innsats og trusler de siste fire månedene ikke hadde klart å forhindre krig i Europa, hadde den vestlige verden ikke noe annet valg enn å fordømme volden, vise solidaritet med Ukraina og love tøffere tiltak.

Den nye virkeligheten ble raskt verdsatt. Hvor stopper dette? Hva er de humanitære konsekvensene i Ukraina? Finnes det husly for flyktninger? Hva blir den økonomiske skaden? Og til senere: hva gjenstår av den internasjonale orden som ble bygget etter andre verdenskrig med det uttrykkelige formål å unngå en natt som denne?

– Vi har en bakkekrig i Europa som vi trodde bare kunne finnes i historiebøkene, sa den tyske økonomiministeren og visekansleren Robert Habeck. Stoltenberg oppsummerte den nye situasjonen i Europa slik: «Kremlin ønsker å gjenopprette sin innflytelsessfære, rive i stykker de globale reglene som holdt oss trygge i flere tiår, og undergrave verdiene vi setter høyt. Det er den nye normalen for vår sikkerhetssituasjon.»

Etterskrift (25. februar 2022): En tidligere versjon av denne artikkelen uttalte at på grunn av involveringen av Hviterussland grenser tre NATO-land til faresonen. Disse landene skulle grense til Hviterussland. Imidlertid grenser seks NATO-land til konfliktsonen (Hviterussland og Ukraina). Derfor er den passasjen blitt avklart ovenfor.