Matkulturdagen 2010

Claus Meyer til Matkulturdagen

Matkulturdagen den 12. oktober har MATKULTUR FOR BARN som tema. Fra Danmark kommer ”gastronomisk iverksetter” Claus Meyer, som nok er mest kjent som initiativtaker til det nordiske kjøkkenmanifest og medeier i Restaurant NOMA. På Matkulturdagen vil han presentere sine tanker om hvordan barn kan utvikle sansen for mat og måltider. Vi får blant annet høre om 100-millionerssatsingen på mat for barn i Danmark, der ny nordisk hverdagsmat skal innføres i danske skoler og hjem. Claus Meyer setter nå kreftene inn for å gi danskene et mer smakfullt, sunnere og lengre liv.

Inspirasjon
Blant de norske inspiratorene kan nevnes Renate Bjørnsen Lindhovd fra prosjektet Sunn matglede i SFO, Andreas Viestad med sine planer om et eget matkultursenter for barn midt i Oslo og forskningsdirektør Einar Risvik som mener at gratis mat i skolen til alle under 18 vil lønne seg. Programmet på Matkulturdagen rommer ellers presentasjoner av en rekke prosjekter som gir norske barn en mer smakfull hverdag, fra Fiskesprell til Hundsund skolerestaurant.
Visste du at Opplysningskontoret for frukt og grønt har lansert Mathjelpen for foreldre – en bok som alle førsteklassingene får ved skolestart? Du får høre mye mer på Matkulturdagen!

Tid og sted: Tirsdag 12. oktober i Samfunnssalen,
Arbeidersamfunnets Plass 1, 0181 Oslo

Smak på programmet her.

Vil du sikre deg en plass, meld deg på her.

Stiftelsen Norsk Matkulturs menypris - ny frist!

På Matkulturdagen i Oslo 2010 skal Stiftelsen Norsk Matkulturs menypris deles ut for første gang. Har du en meny du er fornøyd med, send den inn og delta i konkurransen. Fristen er 17. september. Les mer. 

Matkulturdagen 2009 

Tirsdag 3. november ble den første Matkulturdagen avviklet på Felix konferansesenter på Aker Brygge i Oslo.

Matkulturdagen skal være et møtested for folk som jobber med norsk mat innen forvaltning, organisasjoner og reiseliv. Dette er Stiftelsen Norsk Matkulturs eget arrangement som skal bli et fast årlig innslag på kalenderen. Etter oppslutningen å bedømme og ikke minst etter de tilbakemeldingene vi har fått, møtes vi sikkert igjen i 2010.

Friskt, mangfoldig, rent og godt
Slik skal Norge smake i 2020 i følge paneldeltakerne på Matkulturdagen. Går det som Bent Stiansen og Inge Johnsen ønsker, vil utviklingen gå videre basert på kunnskap, identitet og et stadig bedre utvalg av norske kvalitetsvarer.

De to kokkene har med noe ulikt utgangspunkt konkludert med at vi må bruke norsk, når norsk er tilgjengelig. Johnsen vil dra det enda lenger og holde seg hovedsakelig til matvarer fra Trøndelag. Han ser det som en viktig oppgave å fremme kortreiste, trønderske råvarer på Lian Restaurant i Trondheim. Kortreist mat i godt selskap, er hans slagord. Se Inge Johnsens presentasjon her.

Bent Stiansen, eier av Statholdergaarden i Oslo og Norges første vinner av Bocuse d’Or, er stolt over norske råvarer. Når han serverer det beste av norsk kjøtt og sjømat, ønsker han å videreføre denne stoltheten til gjesten. Stiansen svarer et begeistret ja på spørsmålet om norske råvarer er gode nok. Han ønsker seg mer av de beste produktene fra småskalaprodusentene og mener mer samarbeid må til. Flere bør dele ideer og gå sammen for å øke produksjonen, mener han.  – Vi må lære oss å samarbeide uten å fire på kvaliteten, sa Stiansen.  Han savner en mathall i Oslo, der produsentene kan eksponere produktene sine for forbrukerne og restaurantene kan handle engros.  Å få produktene ut til markedet er en utfordring; her må bøndene ha hjelp.

Mangfold
Smaken av Norge er mangfoldig og det vil den fortsatt være. Om vi går et par hundre år tilbake, finner vi også store ulikheter i hva folk satte på bordet. Henry Notaker påviste i sitt kåseri at norsk tradisjonsmat langt fra er noe entydig begrep. Mens vi har lett for å tro at forrådskjøkkenet med mye saltet og konservert mat var representativt for hele folket, viser kokebøkene fra 1800-tallet at by og land, rik og fattig har hatt helt ulike spisevaner. Kumler er et eksempel som viser forskjeller i matkultur mellom ulike sosiale grupper. Hanna Winsnes har oppskrifter på små melboller eller kartoffelboller med smør, egg, muskatblomme og sukker, mat for de rike, mens tjenestefolkene måtte nøye seg med store kumler av potet kokt i vann eller stekt i fett. Notaker mener vi ikke må glemme byenes tradisjoner, eller det faktum at mye av elitens matkultur, som ofte kom fra utlandet, etter hvert spredte seg både til landsbygda og byene.  Her er et utdrag av Notakers kåseri.

Program med presentasjoner

Smaken av Norge 2020 - en workshop