I Norge, Folk brenner mer og resirkulerer mindre enn de tror. til tross for en avfallspolitikk som tar en annen visjon og lover å oppnå en overgang som reduserer utslipp og tap av naturlige habitater, samtidig som man beveger seg bort fra en kastkultur. Denne typen sirkulær økonomi er etablert i EU-politikken og er basert på statlig statistikk formulert av Miljø- og statistikkdirektoratet (SSB).
Norge regnes som et av de beste eksemplene på et svært avansert samfunn når det gjelder bærekraftig utvikling. Men det ser ut til å være ulikheter i gjenvinningstallene, ifølge en ny studie.
Nordmenn kaster og brenner avfall som kan gjenvinnes, ifølge forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forskere har kritisk analysert Norges avfallspolitikk de siste tiårene og konkluderte med at 65 % av innsamlet og behandlet avfall brennes. Dette tallet økte fra 49 % av avfallet som ble forbrent i 2009.
Informasjonshull
Det er hull i informasjonen som samles inn av Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet. Faktisk var gjenvinningsgraden i enkelte år 40 % lavere enn hva myndigheter og selskaper avslørte. For eksempel mellom 2009 og 2019, Statistisk sentralbyrå rapporterte en gjenvinningsgrad på 44 og 41 %, som er mye høyere enn tallene NTNU har vurdert, som viser en gjenvinningsgrad på 28 og 29 % i denne perioden.
Det er mangel på åpenhet og upålitelige data om resirkulering, fordi mindre resirkuleres enn annonsert.
– Mangelfulle data, upresise målemetoder og mangel på åpenhet fra gjenvinningsselskaper svekker kunnskapsplattformen som avfallspolitikken bygger på. Det er derfor vi ender opp med planer som ikke fungerer,” sa doktorgradsstudent Kim Rainer Mattson.
«Alt dette er bekymringsfullt fordi det gir et falskt inntrykk av at vi er på rett vei. Faktisk, vi bidrar til utviklingen av en forbrenningsøkonomi, i stedet for å jobbe målrettet for å nå det ambisiøse målet om å gå over til en sirkulær økonomi. »
Samfunnet brenner mer avfall enn vi tror.
Dette viser at samfunnet fortsatt er svært avhengig av avfallsbehandling gjennom forbrenning, selv om hovedmålet er større sirkularitet og bedre resirkulering.
Hvorfor disse forskjellene i gjenvinningstall?
Det er ikke slik at de kompetente myndighetene velger å lyve, men tallene de presenterer er basert på hva som sendes til gjenvinning og ikke på hva som faktisk gjenvinnes. Noen materialer er vanskeligere å gjenbruke og resirkulere, for eksempel plast. Siden det er et komposittmateriale, er det vanskeligere å gjenvinne og gjenbruke. Ser vi på alle transformasjonsprosessene, er tapene viktige.
«Når SSB sier at vi gjenvinner 40 % av plastavfallet, Dette er ikke det endelige tallet på hvor mye som faktisk resirkuleres. Dette er ganske enkelt en indikasjon på informasjonen du har om at 40 % av avfallet har blitt sendt til resirkulering, sa Mattson.
Gjenvinningstall i Norge er overvurdert, uten å ta hensyn til tap under gjenvinningsprosessen. Dette er ikke en kritikk av Norge, men et budskap til alle miljøstrategier, i alle land som streber etter å oppnå idealene om en sirkulær økonomi og en EUs miljøpolitikk. Statistikk må overvåkes strengt og stilles kritiske spørsmål i alle land for å oppnå åpenhet og ekte bærekraft.
Varereferanse:
«Forbrenningsøkonomi: avfallspolitikk mislykkes overgangen til sirkulær økonomi i Norge» (2024). Magasinet Ressurser, bevaring og resirkulering.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»