Kritisk infrastrukturbeskyttelse i de baltiske statene og Norge: en presentasjon av studien

Hvert land og dets samfunn er avhengig av kritisk infrastruktur og tjenester. Disse inkluderer elektrisitet, drikkevannsforsyning, helsevesen, elektronisk kommunikasjon, transport og andre. Men i dagens teknologiske og globaliserende tidsalder har det blitt spesielt vanskelig å beskytte kritisk infrastruktur. Det strekker seg utover nasjonale grenser og spørsmål knyttet til beskyttelse av individuelle objekter, så konstant samarbeid er nødvendig ikke bare mellom offentlige institusjoner, men også mellom privat sektor og samfunnet som helhet.

For å forklare hvordan lignende og forskjellige land i NATO og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (Latvia, Litauen, Estland og Norge) implementerer beskyttelse og kommunikasjon av kritisk infrastruktur, har Latvian Foreign Policy Institute, i samarbeid med forskere fra Norge, Litauen og Estland, gitt ut en ny bok . «Kritisk infrastruktur i de baltiske statene og Norge: Forsvars- og kommunikasjonsstrategier og -praksis.» Alle inviteres til å delta i boklanseringsarrangementet på nett på Delfi.lv-portalen, på nettsiden til Latvian Foreign Policy Institute eller på instituttets Facebook-konto 9. desember kl. 14.00.

Hovedkonklusjonene i publikasjonen er at beskyttelsessystemene for kritisk infrastruktur i de fire landene er like, men vektleggingen deres varierer betydelig. Mens en mer omfattende og tjenesteorientert tilnærming er mer vanlig i Norge og Estland, er de latviske og litauiske systemene basert på beskyttelse av mer spesifikke fysiske og informasjonsteknologiske fasiliteter. Nivåene for institusjonell styring og åpenhet i systemene varierer også. I de baltiske statene, spesielt i Latvia og Litauen, er beskyttelsen av kritisk infrastruktur underlagt større hemmelighold. I denne sammenheng er kommunikasjon om beskyttelse av kritisk infrastruktur vanskeligere. Følgelig, til tross for allmennhetens interesse omtalt i boken, når ikke informasjonen offentligheten i tilstrekkelig grad, og systemene i seg selv er ikke tilstrekkelig transparente. Studien bemerker også at åpenheten til beskyttelsessystemer for kritisk infrastruktur og åpenheten til institusjoner også er knyttet til bredere trender i offentlig tillit til offentlige institusjoner.

Den fullstendige teksten til publikasjonen er tilgjengelig på: her. (Engelsk)

Boken er en del av prosjektet «Baltisk-norsk forskningsnettverk. Kritisk infrastruktur: Institusjonell koordinering og politiske prioriteringer», finansiert av tilskudd fra EØS og Norge.