Direkte vitner til klimaendringer, de nordiske landene (Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige) har registrert en økning i gjennomsnittlig årlig temperatur på 10 °C i visse regioner siden den førindustrielle epoken, på grunn av fenomenet økende global oppvarming . poler. Denne økningen er mer enn fem ganger større enn Parisavtalens mål om oppvarming godt under 2°C.
Stilt overfor denne klimakrisen har de nordiske landene utviklet innovative og effektive strategier for avkarbonisering, som demonstrert av den klare nedgangen i fossilt brensel i regionens energimiks de siste 15 årene. Nøkkelindikatorer viser at den nordiske energiomstillingen siden 2005 er betydelig mer avansert og raskere enn i de fleste EU-landene. Fornybar energi (EnR) representerer i dag størstedelen av det endelige energiforbruket i Norden.
Disse gode resultatene er et resultat av beslutningen fra regjeringer, sammen med økonomiske aktører, om veldig snart å innføre mye mer ambisiøse klimamål enn de som er satt av EU. Enkelte nordiske land vedtok således karbonnøytralitet mer enn 10 år før EU. De økonomiske verktøyene som er introdusert for å nå dem (rekordskatter på karbon, innovativ støtte til bioenergi), samt støttetiltakene som er iverksatt samtidig for å sikre en rettferdig overgang (reduksjon av inntektsskatten for lavinntektshusholdninger, målrettede subsidier) De er i søkelyset. hjertet av nordisk grønt overgangsmønster. Grønn finans mobiliseres også (slutt med støtte til fossileksport, rekordstor deltagelse av grønne obligasjoner i obligasjonsmarkedet). De nye industristrategiene, orientert mot eksport, er basert på styrkene til nasjonal fornybar energi. Disse offentlige politikkene forvandler de nordiske landene til sanne «laboratorier» på den teknologiske grensen. Ingen land i verden har mer vindenergi enn Danmark, mer elektromobilitet enn Norge og mer bioenergi enn Sverige.
Denne gode rekorden er dempet av frikoblingen mellom energiomstilling og karbonavtrykk på Island og Norge (hvor økningen av fornybar energi ikke har ført til en reduksjon i utslipp), av den bekymringsfulle utviklingen av importerte utslipp, av miljøpåvirkningene og fordelene ved bioenergi. (palmeolje) og videreføring av oljeleting i Norge.
+ Last ned hele Trésor-Éco-studien nr. 285>>
+ Andre publikasjoner å konsultere om emnet:
+ Se hele samlingen av Trésor-Éco-studier: fransk / engelsk
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»