Home » Norge: når fjellet vil gi opphav til en tsunami

Norge: når fjellet vil gi opphav til en tsunami

by Russell Crowe

En dag, det er sikkert, vil en del av fjellet ende opp med å kollapse i vannet og forårsake gigantiske bølger. Det er imidlertid ingenting å bekymre seg for for innbyggerne som bor rundt denne fjorden på Vestlandet, rolige i møte med denne varslede tsunamien.

I flere tiår har Åkerneset-fjellet, en mineralkjempe grønt av mose og busker, delt seg: den østlige flanken skiller seg gradvis, opptil 10 cm per år, og glir uopprettelig mot Sunnylvsfjorden, som ligger ved foten.

— Hele denne fjellsiden er ustabil og beveger seg, noe som kan føre til et stort skred, forklarer geolog Lars Harald Blikra ved kanten av sprekken som han har overvåket i tjue år på oppdrag fra Vassdrags- og energidirektoratet. (NVE).

Denne kollapsen «vil haste inn i fjorden og føre til at det dannes store tsunamier,» sa han med en oransje hjelm fast festet til hodet. «Det kan skje om to eller tre år eller om 50 år, vi vet ikke.»

Ifølge en risikovurderingsrapport publisert i 2016 av Sivilsikkerheten, kan 54 millioner m3 med stein kollapse, i én blokk eller i flere seksjoner, og generere flere titalls meter høye bølger, noe som trolig vil påvirke et titalls kystbyer. kanten av fjordsystemet på få minutter.

Selv om den inspirerte katastrofefilmen «Bølgen» («Bølgen»), er ikke dette scenariet enkel fiksjon. I 1934, noen få kilometer unna, forårsaket et jordskred en dødelig tsunami: 40 mennesker mistet livet i bølger som nådde opp til 64 meter.

– Vi er ikke her for å ha det gøy, insisterer Lars Harald Blikra. «Det er stor sannsynlighet for at en større hendelse vil inntreffe som representerer en alvorlig trussel mot samfunnet.»

80 meter bølger?

Lotis, innerst i fjorden er det bygdene Hellesylt og Geiranger som er mest utsatt. I følge de mest alarmerende anslagene kan disse turiststedene bli nedsenket av bølger på 70 til 80 meter.

På første rad skulle det stå Olav Arne Merok, sjuårige som har bodd i Geiranger hele livet.

«Her er vi på ca 30-40 høydemeter). Det er sikkert at hvis bølgen når 90 meter, vil vi være under vann,» innrømmer han ler fra terrassen til huset sitt.

«Men vi kan ikke leve konstant med denne ideen i tankene. Ellers lever vi ikke lenger.»

Ved kaien der cruiseskip legger til, mange av dem om sommeren, er også Geir Gjørva, en 69 år gammel rederi, rolig.

Bølgen? «Ingen vet hvor stor den blir, om den blir slik, sånn eller til og med sånn,» sier han og rekker opp hånden som en målestokk. «Det kan skje sakte (…) eller raskt. Ingen vet.»

«Det er ikke et spørsmål i hverdagen», fortsetter han. «Alle vet at varslingssystemet og (nød)tiltakene er svært effektive.»

«Marerittscenario»

For på grunn av faren det representerer, er Åkerneset utvilsomt et av de mest patruljerte fjellene i verden. Et helt batteri av instrumenter, GPS og topografiske på overflaten og sonder i innvollene, måler de minste bevegelsene for å slå alarm om nødvendig.

Bergmassen vil ifølge geologer ikke plutselig falle ned i fjorden. Hovedforliset bør innledes med varselsignaler som gir tilstrekkelig tid til å evakuere befolkninger.

– Å måtte evakuere tusenvis av mennesker fra et lite område på grunn av rasfare er et mareritt for en ordfører, innrømmer Einar Arve Nordang, nyvalgt ordfører i Stranda, kommunen som dekker byene Hellesylt og Geiranger.

Men, forsikrer han, «vi er forberedt.»

Alle planer er på plass, hver myndighet vet hva den skal gjøre og befolkningen holdes jevnlig orientert om den siste utviklingen.

Når dagen kommer, «vil vi ha flere medier,» sier Nordang. «Vi kan bruke en geolokalisert SMS-tjeneste, internett, Facebook, TikTok …».

På høyden av Åkerneset har eksperter tenkt å utsette fristen. Et alternativ ville være å tømme fjellet for vannet, som fungerer som smøremiddel og trykkgivende, men denne løsningen er kompleks og kostbar, spesielt siden operasjonene, gitt den lokale geografien, krever bruk av et helikopter.

– Vi tror dette vil bremse farten (skråningsoppgjør) betydelig, sier Sverre Magnus Havig, høytstående tjenestemann i NVE. «I stedet for at dette skjer om 100 eller 200 år, vil det kanskje skje i løpet av de neste tusen årene.»

You may also like