Taliban-delegasjonen åpner tredagers samtaler i Oslo / Artikkel

Siden Taliban-radikale uventet tok kontroll over Afghanistan i august i fjor, har det internasjonale samfunnet nesten fullstendig sluttet å gi humanitær hjelp til landets befolkning.

Som et resultat er omtrent halvparten av befolkningen i Afghanistan nå i fare for å sulte.

En Taliban-delegasjon ledet av utenriksminister Amira Kahn Mutaki ankom Oslo lørdag. Dette er det første besøket av en Taliban-delegasjon til Vest-Europa etter at han tok makten. De tre dager lange samtalene foregår bak lukkede dører på Soria Moria Hotel i utkanten av Oslo.

Samtalene søndag var hovedsakelig mellom Taliban og ulike menneskerettighets- og kvinnerettighetsaktivister og journalister. Det er planlagt et møte med representanter fra USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia og EU på mandag. Tirsdag er forbeholdt bilaterale samtaler med norske tjenestemenn.

Ingen vestlige land har anerkjent Taliban som en legitim afghansk regjering. Norges utenriksminister Anniken Wittfelta sa at dette møtet med Taliban ikke på noen måte betyr deres internasjonale anerkjennelse. Men politikerne må snakke med de som i dag setter spillereglene i Afghanistan for å unngå en enda større humanitær krise og massesult, la den norske ministeren til.

I et intervju med AFP sa Taliban-talsmann Zabihula Mujahideen at gruppen ønsket å bruke samtalene til å gjøre krigen til en fredelig situasjon.

Delegasjonen har imidlertid fått selskap av Anass Hakani, som leder den mest voldelige grenen av Taliban. Han tilbrakte flere år i varetekt i et amerikansk fengsel nær Kabul, men ble løslatt i 2019 under en fangeutveksling.

Før Taliban tok kontroll over Afghanistan utgjorde internasjonal bistand rundt 80 % av landets budsjett. Han ble suspendert i august. I tillegg frøs USA eiendeler til den afghanske sentralbanken i utlandet til en verdi av 9,5 milliarder dollar.

Arbeidsledigheten har økt kraftig siden sommeren, men mange offentlig ansatte har ikke fått lønn på flere måneder. De forente nasjoner (FN) anslår at det i år trengs rundt 4,5 milliarder dollar for å gi humanitær hjelp til Afghanistan. Ellers risikerer 23 millioner mennesker å sulte.

FNs generalsekretær Antoni Gutherres sa at verden ikke burde utsette det afghanske folket for kollektiv straff for deres uredelighet.

Det er imidlertid også en rekke kritikere av disse samtalene. Den tidligere afghanske gruve- og drivstoffministeren Nagris Nehan, som nå bor i Norge, sa at hun hadde avslått en invitasjon til å delta i samtalene. Den tidligere ministeren mener besøket vil bidra til å normalisere Taliban i verdens øyne, selv om de aldri vil endre oppførselen sin. Andre sier Norge lukker øynene for brudd på kvinners rettigheter i Afghanistan.

KONTEKST:

I slutten av august 2021 avsluttet amerikanske og internasjonale koalisjonsstyrker et nesten 20 år langt oppdrag i Afghanistan. USAs tilbaketrekning ble utnyttet av Taliban, en islamsk fundamentalistisk gruppe som tok kontroll over stadig flere deler av Afghanistan og tok landets hovedstad Kabul i midten av august uten kamp. Som et resultat er hele Afghanistan igjen under Talibans kontroll.

Selv om Taliban har lovet å ikke hevne seg på motstandere av regimet, er det internasjonale samfunnet bekymret over den forverrede menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan og de nye begrensningene som er pålagt ulike samfunnssektorer, spesielt kvinner.

Internasjonale organisasjoner advarer om at avbrudd av bistandsforsyninger kan føre til en humanitær katastrofe i Afghanistan, med halvparten av befolkningen i fare for å sulte.

Rapporter en feil