CTB: Nå for tiden må en ordfører være interessert i det som finnes før det som er nytt. Hvordan oversettes dette konkret i Grenoble?
Omtrent 80 % av byen i 2050 er der allerede. Derfor er den store utfordringen å utnytte det som allerede finnes, rehabilitere, se etter ledige plasser i alle områder… Vi opprettet et næringseiendomsselskap for å kjøpe retrospektive boliger, vi opprettet et solidarisk tomtekontor for å lage BRS [bail réel solidaire, NDLR]. I løpet av mandatet vil vi også støtte rehabilitering av boliger med 28 millioner euro. Da kan vi selvsagt rive dersom byplanen krever det. Ellers er det bedre å rehabilitere. Først fordi det koster mindre enn riving-gjenoppbygging, så fordi vi trenger boliger og til slutt på grunn av miljøkonsekvensene.
CTB: Er byggeaktører forberedt på et paradigmeskifte?
Arkitekturens verden trenger fortsatt å bevege seg. Utover økonomiske problemer stilte Ensa-studenter spørsmål ved kursene under vårstreikene. De ønsker å lære å rehabilitere og bygge med materialer av biologisk opprinnelse. Det er imidlertid få viktige arkitekter som har spesialisert seg på disse temaene. Vi forventer ikke lenger den store arkitektoniske gesten, men snarere den profesjonelle som er i stand til å transformere en eksisterende bygning her, til å forbedre en annen der, til å dekke en gapende tann.
CTB: Hvordan forstår du målet om null netto kunstiggjøring (ZAN)?
Jordspørsmålet lover å bli en av de viktigste sakene de neste tjue årene. Mellom jordbruksareal, naturrom, økonomisk areal og boliger er konkurransen hard. ZAN har først og fremst som mål å beskytte landbruk og naturrom, men også å rasjonalisere bruken vår. I Grenoble, allerede den tredje tetteste byen i Frankrike, reiser dette spørsmålet om rekvirering av tomme boliger, som det er flere tusen av i boligområdet.
CTB: Hva med ledig tomt?
Det trengs betydelig offentlig hjelp. Uten dette kan ingen lokal privat aktør dekke oppryddingskostnadene, siden det er nesten umulig å få forurenseren fra tidligere tiår til å betale.
CTB: Som prosjekteier, hvilke materialer foretrekker du?
Vi prøver å innovere. Den sosiale beskytteren som jeg ledet i seks år [l’OPH Actis, NDLR] For eksempel bygde han den høyeste trebygningen i Frankrike. Vi søker å utvikle korte sektorer av biologisk opprinnelse, og samtidig restaurerer vi Perret Tower innenfor rammen av et vitenskapelig prosjekt for å renovere armert betong. Som ingeniør av utdannelse driver du en by hvor det bor mange ingeniører.
CTB: Hvilken plass bør teknologien innta i den økologiske omstillingen?
Vi er ikke teknoløsningseksperter. Vi tror ikke vi kan vente på at teknologien skal tilby oss en løsning: den tjener som inspirasjon. Dette er tilfellet med den autonome bygningen ABC designet av Valode og Pistre og bygget av Bouygues Construction i Presqu’île takket være vår SEM Innovia. Det lar alle få erfaring med å lage bygninger som bruker mindre strøm og vann og produserer mindre avfall.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»