Med mindre enn to år igjen til avstemningen om et ikke-permanent sete i FNs sikkerhetsråd, driver Canada kampanje for støtte for å sikre en plass ved det diplomatiske bordet.
I slutten av september besøkte den kanadiske statsministeren FNs hovedkvarter i New York, med mål om å fortsette sin forførelseskampanje med sikte på å få plass i Sikkerhetsrådet.
Valget vil finne sted høsten 2020 og de to landene som er valgt vil representere Western European Group og andre til Sikkerhetsrådet for et toårig mandat, det vil si for årene 2021 og 2022. Canada vil motsette seg to land i EU, Norge og Irland.
Den kanadiske internasjonale relasjoner og utenrikspolitisk ekspert Jonathan Paquin mener Canada er langt fra å vinne kampen.
Canadas to konkurrenter, Irland og Norge, nyter et utmerket rykte i FN, sier Laval University-eksperten. For eksempel investerer Norge rundt 1 % av BNP i utviklingshjelp. «1 % er mye. Det er svært få stater i verden som investerer så mye,” illustrerer seniorprofessoren. Til sammenligning møter Canada en terskel på 0,26 % av BNP.
Videre «skiller Irland seg ut på sin side for sin investering i fredsbevarende oppdrag», forklarer Jonathan Paquin, og legger til at dette vesteuropeiske landet alene for tiden har 600 fredsbevarere i FN-oppdrag.
At disse to landene er medlemsland i EU er også en stor fordel for dem, med tanke på at de vil kunne regne med lojale allierte under den endelige avstemningen. «Canada er litt isolert. Den tilhører ikke EU eller noen annen gruppe stater, understreker Paquin.
«Røpet er mellom Irland og Canada,» sier den tidligere kanadiske ambassadøren i Budapest fra 2007 til 2010, Pierre Guimond. Han viser til at flere medier bekrefter at man allerede har fått plass til Norge.
Nåværende sammensetning av FNs sikkerhetsråd
Situasjonen i 2010
Canada søkte sist i 2010, under Stephen Harpers regjering. Da måtte kanadierne nok en gang konkurrere mot to EU-land, Tyskland og Portugal. I visshet om at nederlaget var uunngåelig, bestemte Canada seg for å gi seier til sine to allierte.
«Vi observerte i 2010 at det ikke er fordi land sier at de kommer til å stemme på oss at de vil gjøre det. For noen land er det mye lettere å si ja til alle, sier Guimond, diplomat-in-residence i Advanced International Studies ved Laval University.
Jonathan Paquin mener dagens situasjon er annerledes. I 2010 var Harpers politikk upopulær. Dens urokkelige støtte til staten Israel og dens frakobling fra humanitær bistand på det afrikanske kontinentet har betydelig skadet kanadisk støtte, fastholder eksperten på emnet.
Denne gangen er det annerledes, vi har Justin Trudeau, forklarer han: «Han har stor popularitet. Den er kjent og anerkjent nesten over hele verden. På den annen side mener eksperten at viktige politiske endringer fortsatt er under behandling under Trudeau-administrasjonen.
Virkelige endringer i kanadisk utenrikspolitikk?
På spørsmål om de bemerkelsesverdige forskjellene mellom Trudeau-regjeringen og Harper-tiden i Canadas utenrikspolitikk, mener de to ekspertene som er kontaktet at de ikke er viktige.
«Ikke mange ting har endret seg,» understreker Jonathan Paquin.
Diskursen har tydelig endret seg under Trudeau, bekrefter de. Statsministeren tar opp saker som skiller seg fra Harper-regjeringen, som miljø, fredsbevarende oppdrag og multikulturalisme.
På den annen side er det i realiteten «ikke mange ting som har endret seg», understreker Jonathan Paquin, og forklarer at beløpene som er bevilget til bistandsprogrammer er nesten de samme, men det som har endret seg er prioriteringene. «Trudeau legger mer vekt på programmer som fremmer kampen mot klimaendringer, men det er egentlig ingen nye penger,» sier han. Professoren legger til at det er viktig å fremheve tilstedeværelsen av 250 kanadiske blå hjelmer i Mali. En mer betydelig tilstedeværelse enn under det konservative regimet, hvor det praktisk talt ikke var noen, men det er fortsatt klart under den irske utplasseringen.
Basert på sin erfaring mener Pierre Guimond at kampanjen for setet i Sikkerhetsrådet begynner nå. Med inngåelsen av den nye USA-Mexico-Canada-avtalen, blir en plass ved det diplomatiske bordet en prioritet for regjeringen. «Det er det største problemet nå», sier den tidligere kanadiske ambassadøren.
Fordeler for Canada
Guimond minner om at «å være til stede i FNs sikkerhetsråd gir tilgang til den største multilaterale maskinen på den internasjonale scenen.» Karrierediplomaten forklarer at etter G7-møtet i La Malbaie står gruppen på syv overfor en utfordring som til slutt vil være skadelig for Ottawas utenrikspolitikk. «Jeg synes det var et sjokk etter La Malbaie. «Canadas megafon er G7.»
Når det gjelder fordelene for ulike land ved å ha plass i Sikkerhetsrådet, argumenterer regjeringer for viktigheten av å ha en stemme ved det viktigste diplomatiske bordet på jorden og at det er «bedre å være der enn å ikke være der». . sier professor i statsvitenskap Jonathan Paquin.
«Canada har ikke den økonomiske, politiske og diplomatiske styrken til å kunne utføre handlinger ensidig,» konkluderer han om fordelene for et land som Canada ved å få et ikke-permanent sete.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»