Når juleferien nærmer seg bekymrer angrep på oppdrettslaks norske myndigheter. Etter sendingen, 7. november, av en dokumentar som anklager havbruksnæringen i «Spesialleveranse»i Frankrike 2, den Norsk sjømatnettsted publiserte et svært detaljert svar på angrepene rettet mot dette produktet, anklaget for å inneholde en rekke forurensninger.
Denne teksten, utgitt av organet som er ansvarlig for promotering av norsk laks i utlandet, fremhever gjentatte ganger de mange kontrollene som oppdrettsnæringen er underlagt, særlig «på sløsing med uønskede stoffer». Problem: Denne reguleringsprosessen kan noen ganger lide av pinlige feil…
Bergen, Norge, 25. oktober. «Er det ikke bekymringsfullt at med en enkelt 200-grams porsjon laks, nærmer en kvinne på 60 kilo seg den tålelige ukentlige dosen av metylkvikksølv?» På det lille loftskontoret på Nifes, Statens forskningsinstitutt for ernæring og sjømat, vekker spørsmålet mitt forbløffende stillhet.
livar Froyland Han er tydelig overrasket. Forskningsdirektøren for «Helse og sjømat» ved Nifes sa ja til å svare på spørsmålene mine om forurensninger i oppdrettsfisk.
Hvert år analyserer instituttet hans, som ligger i Bergen havn, nærmere 2000 fiskeprøver samlet inn fra oppdrettsanlegg over hele landet. Dette årlige overvåkingsprogrammet er en av betingelsene satt av EU for tilgang til fellesskapsmarkedet.
Den siste rapporten om det samme, publisert i august 2013 på Nifes-nettstedet (på engelsk)er spesielt betryggende: “Opdrettsfisk er en sunn mat”forklarer vedlagte pressemelding.
Men hvis du leser den aktuelle rapporten nøye, kan du tvile alvorlig: et enkelt tall motsier denne uttalelsen. Den finnes på side 34 i rapporten* og viser til en av de giftigste forurensningene i fisk: metylkvikksølv.
Dette nevrotoksiske stoffet, spesielt skadelig for fosterutviklingen, har nettopp vært gjenstand for en studie Ny uttalelse fra European Food Safety Authority (EFSA) (lenke på engelsk). Byrået innrømmet at det sannsynligvis undervurderte de skadelige effektene, og bestemte seg for å redusere det tolerable ukentlige inntaket (TWI) for menneskelig eksponering til 1,3 mikrogram per kilo kroppsmasse.
Hvis vi baserer oss på den maksimale konsentrasjonen av metylkvikksølv som er angitt for oppdrettslaks i den norske rapporten – 0,37 milligram per kilo fisk – gjøres regnestykket raskt: en kvinne av gjennomsnittlig bygning som spiser en 200-grams porsjon laks når lett DHT, og et barn vokser lykkelig fra det.
«Er veldig overraskende», erkjenner Livar Frøyland. Forskeren tar opp telefonen. En ekspert, så en annen, blir kalt til unnsetning. To timer senere er mysteriet endelig løst: 0,37-tallet er faktisk … en feil.
«Shell» gled inn i rapporten, forklarer han for meg, engstelig, Björn Tore Lunestad, en av forfatterne av det tykke dokumentet. Den faktiske målte konsentrasjonen var 0,037 milligram per kilo fisk, et mye mer betryggende nivå fra et helsemessig synspunkt.
Men for norske myndigheter er feilen, som mine samtalepartnere innrømmer, «veldig pinlig».
Hvordan er det mulig at ingen har lagt merke til dette bekymringsfulle tallet, verken innad i norske myndigheter eller på nivå med europeiske myndigheter?
Hos Mattilsynet var svaret de ga meg ganske foruroligende. «Det er så mange tall… Vi sjekker ikke alt»Christine Børnes, ansvarlig for tilsyn med oppdrettsovervåkingsprogrammet og åpenbart klar over min samtale, forklarer meg på telefon.
Lederen forsikrer imidlertid at dette er enkelt «skrivefeil» stiller ikke spørsmål ved helseovervåkingssystemet: Mattilsynet samarbeider tett med Nifes under analysekampanjen, presiserer han, og rapporten er bare der «For allmennheten».
Faktisk ? På den første siden av rapporten er imidlertid den første mottakeren av disse resultatene eksplisitt angitt: kampanjen er gjennomført. «for å overholde Norges forpliktelser i henhold til det europeiske direktivet 96/23/EC». Litt naivt utleder jeg at noen, et sted, i Brussel, burde lese denne rapporten og sjekke samsvar med resultatene.
Det gjenstår å finne. I EU administreres helserisiko knyttet til mat av to enheter: European Food Safety Agency, ansvarlig for risikovurdering, og EU-kommisjonen, ansvarlig for å etablere forskrifter og overvåke deres anvendelse. Det gir ingen mening å spørre disse to institusjonene: ingen ser ut til å ha mottatt rapporten jeg snakker om, eller i det hele tatt vet om dens eksistens.
Siden Norge ikke er medlem av unionen, må vi henvende oss til European Free Trade Association (EFTA): dette byrået er ansvarlig for å sikre overholdelse av fellesskapsreglene for Island, Norge, Liechtenstein og Sveits.
Over telefon ble jeg informert om at ja, EFTA hadde mottatt et dokument fra Mattilsynet som oppsummerte resultatene av overvåkingsprogrammet. Jeg kan se? Det blir komplisert. «Konsultasjon av norske myndigheter er nødvendig»Etter det jeg ble fortalt, må jeg vente to uker på at forespørselen min om innsyn i et offisielt dokument skal få svar.
Tilgjengelig på EFTAs nettsider (på engelsk), det aktuelle dokumentet nevner kun antall prøver tatt og antall unormale resultater. Det er tydelig at europeiske myndigheter i stor grad delegerer kontrollen over sektoren til norske myndigheter: det er tydeligvis ingen i Brussel som har lest den berømte rapporten.
*Nifes-rapporten ble endret for å rette feilen noen dager etter francetv-info.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»