Sist fredag 22. oktober åpnet et nytt museum i Oslo med verk av Norges kanskje mest kjente kunstner, Edward Munch. Museet ble offisielt åpnet av kong Harald og dronning Sonja.
For Munch var arbeidet hans som barn, så han ville ikke at de skulle være for langt hjemmefra.
Og nå er over 28.000 kunstverk fra den store ekspresjonistiske «familien», inkludert deres mest kjente verk, Skriket, flyttet under ett tak til det enorme, nybygde Munch-museet (MUNCH) ved Oslofjorden. i bydel Bjørvika.
Si farvel til det gamle forlatte og dårlig vedlikeholdte Munchmuseet i utkanten av den norske hovedstaden. I 2004 stjal væpnede ranere maleriet «Cry» og et annet mesterverk av kunstneren «Madonna» fra dette museet. To år senere ble de funnet.
Museet åpnet for allmennheten sist fredag. Denne elegante og romslige moderne bygningen ligger i hjertet av Oslo og har fått blandede anmeldelser.
– Dette er nok det største museet for en enkelt kunstner, sa Stein Olav Henrichsen, direktør ved museet. De 13 etasjene i bygget dekker mer enn 26.000 kvadratmeter, fem ganger mer enn det gamle Tøyen Museum, bygget i 1963.
E. Munch (1863-1944), singel og barnløs, overlot verkene sine i testamente til Oslo by. Norge var på den tiden okkupert av nazistene, som betraktet ekspresjonismens pioner som skaperen av «degenerert kunst».
Det nye museet, som dukker opp ved bredden av fjorden nær byens berømte operahus, søker å rette opp det historiske galt ved å gi den verdenskjente kunstneren bygningen hans verk fortjener.
Det anslås at en halv million mennesker besøker museet hvert år, og selve museet forventer mer enn en million. Disse tilskuerne vil alltid ha en permanent utstilling med rundt to hundre verk.
Museet stiller også ut flere versjoner av det berømte «Skrik»-verket: et maleri, en tegning, seks litografier og flere skisser.
Den inneholder også andre mesterverk: Madonna, Vampyren, Det syke barnet og mindre kjente verk av E. Munch. Blant dem er skulpturer, fotografier og to enorme malerier, «Sol» og «Forskere», som måtte bringes inn i museet gjennom et spesielt hull under byggingen.
«MI. Munch ville ha museum. Han snakket om at barna hans tenkte på verkene og han ville at de skulle være sammen, som én samling. Det tror jeg han ville blitt veldig glad for å se,» sier museumsinspektør Trine Otte Bak Nielsen.
Selve bygningen slapp ikke unna motstridende vurderinger. Noen ble sittende fast på formen, andre – utformingen av vinduene.
Stian Lysberg Solum / NTB nuotrauka
Allerede i 2019 irettesatte kunsthistoriker Tommy Sorbo prosjektet og uttalte at det ville «forurense Oslo» og være en «forestående katastrofe». Denne oppfatningen deler han i dag, «i hvert fall for eksteriøret og inngangen».
«Lobbyen ligner en flyplass, et lager, et hotell eller en kommersiell bygning. Valget av farger og materialer gjenspeiler ikke i det hele tatt det faktum at dette stedet vurderer verkene til en av de mest kjente kunstnerne i verden» sa kunsten historiker.
Museumsledelsen avviser kritikken og forklarer at museet skal provosere folk på akkurat samme måte som Munchs eget arbeid en gang gjorde.
«Bygningen er perfekt for disse kreasjonene fordi den er majestetisk, brutal. Uansett gjør man seg en mening om det», forklarte SO Henrichsen, direktør ved museet.
I mellomtiden har Munchs arbeid gjentatte ganger kommet i fokus. Det mest sjokkerende var selvsagt det nevnte ranet midt på den hvite dagen i 2004. Og vil sikkerheten være garantert i det nye museet?
«Det er sannsynligvis det sikreste bygget i Norge, selv om det ikke føles riktig der. Sikkerheten er veldig subtil – vi vil at folk skal fokusere på kunstopplevelsen. Jeg kan forsikre alle om at det definitivt ikke vil være noen innbrudd her.» SÅ forsikret Henrichsen.
I sin åpningstale på museet sa Kong Harald at Munchs arbeid tilhører alle: «Jeg kan si på vegne av oss alle at vi gledet oss. Vi kan endelig åpne døren til en ny attraksjon, ikke bare i hovedstaden vår, men også i Norge og rundt om i verden.
Oslo-ordfører Marianne Borgen bemerket at det nye museet gir mulighet til å lære om kunst på nye måter, ikke bare for voksne, men også for barn.
Munchmuseet har 350 ansatte og har utstillingshaller, butikk, flere restauranter, bibliotek og verksteder.
I 2008, etter år med diskusjoner, vedtok bystyret i Oslo endelig byggingen av et nytt Munch-museum. Den ble designet av det spanske arkitektstudioet Herreros Arquitectos.
Produsert av thelocal.no og norwaytoday.info.
Likte du det? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!
sfgdfg
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»