DR Kongo åpner jungelen for oljeinntekter

Ved lukten av olje forfører de profitt. Den demokratiske republikken Kongo fortsetter torsdag 28. juli og fredag ​​29. juli til anbudsutlysningen for tildeling av utnyttelsesrettigheter for 27 oljeblokker og tre naturgassblokker.

Et emblematisk prosjekt av regjeringen til president Félix Tshisekedi, som presenterer denne operasjonen som en ny side i landets økonomiske historie. Regjeringen anslår at med potensielle uutnyttede reserver som er i stand til å produsere opptil en million fat olje per dag, kan landet generere oljeinntekter på mer enn 30 milliarder dollar per år, forklarer New York Times.

kjerring i myra

Men stilt overfor dette argumentet, fordømmer forskere og frivillige organisasjoner et initiativ som ville sette en av de viktigste karbondalene i verden i fare: den tropiske skogen i Kongo-bassenget. «Vi ber presidenten om å avlyse dette selvmordsprosjektet for miljøet vårt fordi disse auksjonene risikerer å ha en negativ innvirkning på klimaet, biologisk mangfold og lokalsamfunn,» sier Pasient Muamba, som driver med forsvar av tropiske skoger for Greenpeace Afrika. Tirsdag leverte han landets presidentskap et opprop signert av mer enn 100 000 mennesker som er imot disse oljeauksjonene.

«100 000 mennesker er bra, men vi representerer et land og dets interesser [près de] 100 millioner innbyggere, og vi kommer ikke til å lide dikteringen av en NGO», svarte Didier Budimbu, minister for hydrokarboner, under en pressekonferanse arrangert samme dag.

Denne kampen refererer mer spesifikt til ni blokker av de 27 auksjonerte. De er lokalisert i territoriet til den enorme tropiske skogen i Den demokratiske republikken Kongo og mer spesifikt i Central Cuvette, som er hjemsted for et stort område med torvmyrer som anses som en verdensskatt av biologisk mangfold og en ressurs i kampen mot global oppvarming. .

Det som gjør frivillige organisasjoner som Greenpeace enda mer sinte er at regjeringen i DRC er klar over viktigheten av dette unike økosystemet. For mindre enn ett år siden på COP26 i Glasgow lovet Felix Tshisekedi å beskytte denne skogen i ti år i bytte mot internasjonal økonomisk støtte på 500 millioner dollar. Denne avtalen, signert sammen med den daværende britiske statsministeren Boris Johnson, har blitt hyllet som «historisk» av FN.

Til tross for denne avtalen, besluttet regjeringen i april å gå videre med et anbud for 16 oljeblokker, før de utvidet disse auksjonene til 27 blokker i begynnelsen av juli, for å «maksimere mulighetene for landet«, ifølge Hydrokarbondepartementet. «Vi er veldig overrasket over dette tilbakeslaget, for på tidspunktet for COP26 presenterte presidenten Den demokratiske republikken Kongo som et land med løsninger for klimakrisen, og nå forbereder den seg på å bli et urolig land», klager pasienten Muamba.

«Potensielt mer forurensende enn kullgruvedrift»

Omfanget av miljøproblemet har først nylig blitt oppdaget. Det var først i 2017 at et team av forskere var i stand til å utføre den første kartleggingen av torvmyren i Den demokratiske republikken Kongo. Forskerne oppdaget da at det var «den største regionen med tropiske torvmarker i verden. ca. 165 000 km² [deux tiers de ce massif forestier se trouvant sur le territoire de la République démocratique du Congo, le reste sur celui du Congo-Brazzaville, NDLR] -, som også er den eneste tropiske skogen som fortsetter å være en netto karbonvask”, oppsummerer Bart Crezee, en geograf fra University of Leeds, som deltok i kartleggingen av denne regionen.

Denne regionen lagrer mer CO_to det hun avviser. Central Cuvette-skogen representerer dermed en av de siste naturlige barrierene for global oppvarming, og hvis den blir skadet, «ville den risikere å frigjøre all CO_to lagret i tusenvis av år, noe som ville gjøre Den demokratiske republikken Kongo til en nettoutleder av klimagasser,» forklarer Richard Sufo Kankeu, en geograf ved University of Le Mans, som har jobbet i skogen i Kongo-bassenget.

Utnyttingen av oljefelt i denne regionen vil representere «den potensielt mest forurensende ressursutvinningsaktiviteten i verden, enda mer enn utnyttelse av kull», sier Bart Crezee. Miljøpåvirkningen av et slikt foretak ville i realiteten dobles. Det ville være den allerede veldokumenterte effekten av oljeboring i været som vil bli lagt til ødeleggelse av et økosystem som kan gi opphav til utslipp av CO_to i luften.

«Vi anslår at oljeblokkene som auksjoneres ut dekker rundt en million hektar med torvmarker, noe som betyr at rundt seks milliarder tonn CO2_to kunne slippes ut, tilsvarende fjorten år med klimagassutslipp i Storbritannia», sa Simon Lewis, professor ved University College London som ledet kartleggingsarbeidet i myren. i en artikkel publisert på The Conversation-siden.

Risikoen begynner allerede på letestadiet. – Det må bygges veier og annen infrastruktur for å utføre oljeletearbeidet, som allerede kommer til å avbryte vannets syklus i sumpen. Og vi vet at det er fuktigheten i dette miljøet som reduserer nedbrytningen av organisk materiale som er kilden til CO-utslipp._to i atmosfæren,» advarer Bart Crezee.

Av gorillaer og menn

Fra det øyeblikket en økonomisk interessert mann setter sin fot i denne tropiske skogen, vil den sannsynligvis tiltrekke seg mange mennesker. – Vi vet av erfaring at når det bygges veier dedikert utelukkende til industriell hogst, åpnes områder som tidligere var utilgjengelige for skadelige eksterne aktører, som tømmerhuggere og ulovlige tømmerhoggere, sier Norah Berk, som følger regnskogsaken i Den demokratiske republikken. . Republikken Kongo for NGO Rainforest Foundation UK.

For det er ikke bare klimaet som ville vært truet. Kunngjøringen av anbudet hadde flyttet miljøorganisasjoner fordi en av blokkene invaderer Virunga nasjonalpark, et berømt beskyttet reservat på grensen til Rwanda og Uganda, som er hjemsted for en stor bestand av fjellgorillaer, en utrydningstruet art. «Men det er ikke bare gorillaer. Torvmosen er hjemsted for en mengde andre arter, som skogselefanter, bonoboer og afrikanske dvergkrokodiller. Og vi vet ikke alt ennå. Hva annet vil vi finne,» minnes Bart Crezee.

Det vet vi imidlertidmillioner av mennesker er avhengige av denne skogen for å leve«, understreker Norah Berk, som frykter at tildelingen av oljeutvinningsrettigheter i denne regionen vil føre til ødeleggelse av deres levemåte, og at noen av dem risikerer å bli utvist.

«Vi er ikke i det spørsmålet ennå. For øyeblikket vil vi tildele blokker for å lete etter om det er olje i disse regionene,» svarte Didier Budimbu. på et spørsmål fra Frankrike 24 om faren for ekspropriasjon.

En uventet olje for å redusere fattigdom

Hydrokarbonministeren har ikke spart på noen krefter de siste månedene for å prøve å rydde bakken og fremme denne konkurransen. De husker han at den britiske dokumentaren «Virunga» og aktivismen til to Hollywood-stjerner – Leonardo DiCaprio og Ben Affleck – i 2014 beseiret et tidligere forsøk på å utnytte oljefelt i Virunga-regionen.

«Vi kommer ikke til å tildele blokker uten å gjennomføre miljøkonsekvensstudier», forsikret Didier Budimbu ved flere anledninger under tirsdagens pressekonferanse. Hans departement indikerte også at teknologiske fremskritt nå gjør det mulig å utforske uten nødvendigvis å sette miljøet i fare. Nå kan de bores med «kirurgisk presisjon» for ikke å påvirke torvmosen, insisterte Tosi Mpanu Mpanu, forhandler for Den demokratiske republikken Kongo om klimaspørsmål og rådgiver for hydrokarbonministeren, overfor New York Times .

Men regjeringen har ikke bare forsvart seg mot anklager om å forberede grunnen for en økologisk katastrofe. Det var også veldig støtende: «Vår prioritet er ikke å redde planeten», men å generere vekst og redusere fattigdom, hamret Tosi Mpanu Mpanu. Den demokratiske republikken Kongo er et av de fattigste landene i verden med 60 millioner mennesker som lever på mindre enn 1,90 dollar om dagen. ifølge en rapport fra Verdensbanken fra 2018.

Samme historien med Didier Budimbu. – Når vi har slike ressurser, er det ikke for å bruke dem som pynt, men for å komme landet og dets innbyggere til gode, sier han. Og for å legge til: «Hydrokarbonforekomster utnyttes bare med 4,5 % av potensialet, noe som gir frysninger når du vet hvor mye fattigdom det er i landet vårt.»

Myndighetene beklager også en straff i to hastigheter. Landet er under kraftig kritikk mens Joe Biden kan gå og be Saudi-Arabia om å øke oljeproduksjonen uten å forstyrre NGOene for mye, understreker New York Times. Det samme gjelder Norge som, i møte med generell likegyldighet og i en sammenheng med stigende energipriser, kunngjorde sin intensjon om å utnytte nye oljefelt i Arktis.

– Vi må heller ikke glemme den politiske konteksten i Den demokratiske republikken Kongo, sier Richard Sufo Kankeu. Det må arrangeres et presidentvalg i 2023 og «befolkningen vil nødvendigvis være mer interessert i å bygge nye veier og betale tjenestemenn enn i å redde klimaet», sier denne forskeren. Den uventede oljen kan da bli et godt valgargument.

Likevel vil regjeringen raskt komme i en vanskelig situasjon. Faktisk er det i Kinshasa det forberedende arbeidet starter for COP27 i september, som da vil finne sted i Egypt. Det er ingen tvil om at spørsmålet om regnskogens fremtid vil bli satt på bordet igjen.