Oslo sluttet seg til EUs tøffe grep mot Russland, samtidig som de avsto fra å angripe statlige medier.
Norge har signert en sanksjonspakke mot Russland og den har blitt lov, og slutter seg til den europeiske bølgen av restriksjoner som er pålagt den pågående konflikten mellom Moskva og Kiev, kunngjorde landets utenriksminister Anniken Huitfeldt fredag. Så langt har imidlertid Oslo avstått fra å sikte mot russiske statseide og statstilknyttede medier.
– Regjeringen har i dag innlemmet i norsk lov det mest omfattende settet av sanksjoner som noen gang er ilagt av Norge. Sanksjonene er et svar på Russlands ulovlige angrep på Ukraina og også et uttrykk for Norges solidaritet med det ukrainske folket. Huitfeldt sa i en uttalelse.
Restriksjonene som europeiske nasjoner har pålagt RT og Sputnik er ennå ikke innlemmet i pakken, bemerket ministeren. Sanksjonene mot media må vurderes ytterligere av norske myndigheter, sa han, uten å spesifisere nøyaktig hvilke spørsmål disse restriksjonene hadde reist.
«Denne første pakken med sanksjoner, nå formelt vedtatt ved kongelig resolusjon og av departementet, tilsvarer de restriktive tiltakene som er pålagt av EU frem til 9. mars 2022, inklusive», sa Huitfeldt.
EU-sanksjonene mot Russia Today og Sputnik er et unntak og var ikke inkludert i denne første pakken. Sanksjoner mot disse utsalgsstedene reiser prinsipielle spørsmål og vi må ta oss tid til å vurdere dem nøye.
De siste ukene har EU innført flere runder med restriksjoner på Russland, stengt luftrommet for russiske fly, rettet mot landets finans- og energisektorer, forbudt eksport av luksusvarer og rettet mot topptjenestemenn og lovgivere med personlige sanksjoner.
Les mer
Sanksjoner vil påvirke Russlands BNP og øke inflasjonen: sentralbank
Medier RT og Sputnik ble også angrepet, anklaget av blokken for kringkasting «skadelig feilinformasjon» midt i konflikten kalte presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, dem en del av «Kreml-mediemaskinen. »
Den massive bølgen av sanksjoner kommer som svar på den russiske offensiven i Ukraina, lansert av Moskva i slutten av februar. Moskva valgte å angripe naboen sin etter en syv år lang konflikt over Ukrainas manglende gjennomføring av vilkårene i Minsk-avtalene 2014-15 og Russlands endelige anerkjennelse av Donbass-republikkene i Donetsk og Lugansk. Protokollene fremforhandlet av Tyskland og Frankrike ble utformet for å regularisere statusen til disse regionene i den ukrainske staten.
Russland har også definert målene for «demilitarisere «Y «denazifisere» landet. Kiev hevder at den russiske offensiven var uprovosert og har avvist påstander om at den planla å gjenerobre de to republikkene med makt.
