Sommeren 2021 la nåværende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) fram en masteroppgave innenfor rammen av masterstudiet i Kunnskapsledelse ved Universitetet i Nord.
NRK lastet opp oppgaven til CopyLeaks-programmet, som oppdager lignende tekst i flere dokumenter.
Forskning viser at Kjerkols masteroppgave har flere likhetstrekk med en annen masteroppgave levert ved samme universitet i 2019. 2019-oppgaven er ikke nevnt i Kjerkols oppgave.
Kjerkols oppgave er skrevet sammen med en medstudent.
V.G. anmeldte saken først.
Kjerkol: – Vi kopierer ikke
Helseministeren møtte til intervju i «Dagsrevyen» på NRK lørdag kveld.
– Jeg var masterstudent og leverte avhandlingen min sammen med en medstudent i september 2021. Det er viktig for meg å si at vi skrev om noe helt annet enn mastergradsavhandlingen fra 2019. Det vi gjorde var at vi brukte samme metode. Derfor har vi de samme referansene til de samme lærebøkene, forklarer Kjerkol.
På direkte spørsmål fra konferansier Ingvild Bryn om dette betyr at statsråden nekter for å ha kopiert tekster fra et annet oppdrag på hennes oppdrag, svarer Kjerkol:
– Vi kopierer ikke, vi bruker samme metode og derfor bruker vi samme kildehenvisninger. Nå skal Universidad del Norte anmelde den igjen, og det synes jeg er veldig bra.
I VG og TV 2, gjennomgang av statsrådens masteroppgave, er det ikke bare i den metodiske delen man fant likheter. De viser til eksempler hvor avsnitt med
Informantene er de som ble intervjuet eller som har gitt informasjon knyttet til masteroppgavearbeidet.
” data-term=»informants»>informanter er det samme som en annen oppgave.
Kjerkol sier til VG at informantene er «kjente og unike for vår oppgave».
– Vår oppgave har et unikt problem. Dataene vi brukte ble samlet inn av oss fra våre informanter, analysert av oss og diskusjonen og konklusjonene er våre egne. Våre informanter er kjente og unike for vår oppgave. De ble ikke identifisert med navn, men de jobber i hjemmetjenesten i Stjørdal kommune, sier han til avisen.
– Hvordan forklarer du at det er identiske setninger, uten at det andre oppdraget er gitt som kilde?
– Dette er blant annet fordi vi bruker samme metode og konsulterer de samme manualene, forklarer Kjerkol til NRK.
– Er du overbevist om at du ikke har gjort noe galt?
– Jeg er på lik linje med alle masterstudenter og har levert oppgaven min til vurdering, etter å ha blitt anbefalt av min oppgaveleder. Så for meg som student er det ingen andre rammer, svarer Kjerkol.
Han sier han er selvsikker
– Sandra Borch trakk seg i går etter plagiat. Har du snakket med Støre om sakene som nå diskuteres i media?
– Jeg snakker med sjefen min hele tiden. Men jeg tror at oppgaven vi leverte til sensur er basert på et unikt problem og unike data. Så jeg står for det jeg leverte.
På spørsmål om hun har tillit til å være statsråd og fortsette å gjøre jobben sin, svarer Kjerkol:
– Alle vi i regjeringen har statsministerens tillit.
Før nyheten kom lørdag forsøkte NRK å få en kommentar fra helseministeren.
Først etter at VG publiserte saken hans sendte Helse- og velferdsdepartementet en epost til NRK der Kjerkol viser til kommentarer han kom med til VG.
NRK tok også lørdag ettermiddag kontakt med Statsministerens kontor, som avklarte at de ikke vil kommentere saken i kveld.
Forsker: – Tydeligvis om mer enn bare metoden.
Andreas Kokkvoll Tveit er forsker og doktor i statsvitenskap. Han forklarer til NRK at likhetene mellom de to oppgavene helt klart går utover enkel metode:
– Likhetene mellom masteroppgaven 2015 og Kjerkols 2021-oppgave har helt klart med mer enn bare metode å gjøre. Dette er en dataanalyse basert på intervjuer, ikke metodisk litteratur, sier han.
Tveit understreker at måten data behandles på, i dette tilfellet intervjuer med informanter, er en av de mest sentrale sidene ved akademisk arbeid.
– Det virker i hvert fall overraskende at Kjerkols intervjuobjekter tenkte og sa akkurat det samme som informantene i en masteroppgave presenterte seks år tidligere, sier han og legger til:
– Denne likheten kan få leseren til å spørre seg om Kjerkol har gjengitt temaene i intervjuene sine riktig eller i verste fall om konklusjonene er basert på informantenes uttalelser. Jeg tviler på at disse forholdene er alvorlige for en student.
Lignende avsnitt med informanter
Det sier jusprofessor Hans P. Marthiniussen Adresseregistrering at dette med like deler av informanter ikke rimer.
– Det er ingen rimelig sannsynlighet for at ulike informanter vil forklare seg tekstlig på samme måte. Så det er fordi det er et eller annet dokument de leser og som alle er enige om. Alt tyder på svindel i forskningen, ikke bare plagiat, sier han.
Uklart omfang
– Den tekstlige likheten er så stor at det er svært usannsynlig at to tekster ble laget uavhengig av hverandre.
Det sier NTNU-professor John-Arne Skolbekken.
– I umiddelbar fremtid er det ikke så omfattende at kandidaten automatisk blir eliminert. Men det kan være flere tekstlige likheter i oppgaven, fortsetter han.
Det er ikke klart i hvilken grad masteroppgaven ligner andre tekster. NRK, VG og TV 2 fant ulike deler av Kjerkols tekst identisk med andre tekster.
– Dette er noe som må utforskes videre for å få et mer komplett bilde, sier Skolbekken.
Jusprofessor: Åpenbar karakterutskrift
NRK sendte også tekstene til jussprofessor Tarjei Bekkedal ved Universitetet i Oslo.
Sammenlignet med Borchs oppgave, mener han at Kjerkols oppgave kopierte en tekst som er mer faglig viktig å sette karakter på.
– Borch kunne sikkert ha skrevet delene av oppgaven selv, men hun hadde rett og slett ikke tid eller energi. Men i Kjerkols oppdrag er det passasjer som ikke er så enkle å skrive selv og hvor man, spesielt karaktermessig, får mer ved å kopiere dem, sier han.
Kjerkols oppgave innebærer å transkribere fra flere ulike kilder, uten sitater eller referanser, forklarer han. Professoren mener det tydeligvis er en kopi, fordi trykkfeil og interne referanser er kopiert.
Jusprofessoren ønsker imidlertid å understreke at det ikke skal trekkes konklusjoner om temaet før studentene har forklart seg.
Ifølge ham overskrider de tekstlige likhetene i Kjerkols oppgave klart terskelen som er nødvendig for å gå i samtale med studenter.
– Hvis denne samtalen ikke avkrefter disse mistankene, vil det bli ansett som fusk. Men jeg har hatt mange slike intervjuer og noen ganger modererer man sin mening når man hører forklaringene, sier han.
Kontrollerer plagiat
NRK har også vært i kontakt med Universidad del Norte. Prorektor ved universitetet, Levi Gårseth-Nesbakk, skriver i en epost at alle masteroppgaver skal leveres etter eksamenssystemet, som også inkluderer plagiatsjekk.
– Anmelderen får den prosentvise likheten til teksten med andre innleveringer, der de kan se detaljer om likheten til teksten. Det er sensorene som gjør den faglige vurderingen og plagiatkontrollen er en støtte i dette arbeidet, skriver han.
– Det er alltid forfatterne av en masteroppgave som har hovedansvaret for å oppfylle faglige standarder og spesifikke retningslinjer, fortsetter e-posten.
Ingen systematisk gjennomgang
Statsminister Jonas Gahr Støre holdt lørdag ettermiddag en pressekonferanse angående Sandra Borchs (SP) vedtak om å gå av som forsknings- og høyere utdanningsminister fredag kveld.
Han trakk seg etter avsløringer om plagiat i masteroppgaven, og Støre sa feilen hans var uforenlig med å være statsråd.
Støre ønsket imidlertid ikke å ta initiativ til en systematisk gjennomgang av statsrådenes oppgaver, men sa han håper å bli informert dersom det er forhold som bør rapporteres.
– Jeg må gå ut fra at det som står i CV og oppdrag stemmer overens med virkeligheten. – Vi må stole på tillit og sannheten i det de sier de har oppnådd og vurderingene de har fått, sa Støre.
NRK forsøkte å kontakte en kamerat av Kjerkol, uten å få svar.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»