For 50 år siden ble Storbritannia med i Det europeiske fellesskapet

«Hvorfor ønsket dette landet, som var så knyttet til sin nasjonale identitet og så lenge tiltrukket av det åpne havet, så hardnakket å slutte seg til en organisasjon som det først ønsket å ignorere og deretter kjempet mot?», undrer han Figaroen den 22. januar 1972 over Storbritannia. Den dagen, med tre andre land, Irland, Danmark og Norge, signerte britene en tiltredelsesavtale til Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), forløperen til Den europeiske union, som da besto av seks land. Men dannelsen av Europa av de ti må fortsatt følge ulike prosesser i henhold til statene, inkludert tre folkeavstemninger. Bare nordmennene vil mislykkes. Europe of the Nine vil offisielt se dagens lys 1^er januar 1973.

les ogsåPeriskop nr. 67: Macrons Europa

Herrene sier ja til Europa

Et år før spør den engelske motivasjonen journalisten til Figaro Roger Massip: «Det var fristende å svare på dette spørsmålet ved å tilskrive den britiske regjeringen intensjonen om å torpedere fellesmarkedet ved å gå inn i det, etter å ha forsøkt forgjeves å forstyrre det fra utsiden.En måte å hevne de to vetoene som ble motarbeidet av general de Gaulle i 1963 og 1967 til engelskmennenes inntreden i EEC, grunnlagt i 1957 under signeringen av Roma-traktaten av Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg . . For å fortelle sannheten, er meningene delt mellom likegyldighet og entusiasme i landet. Industrimennene, etablissementet, bystyret stemmer, det samme gjør bøndene som setter alt sitt håp til den felles landbrukspolitikken. Fiendtlighet vedvarer i fagforeningskretser:Traumatisert av regjeringens harde lønnspolitikk, av forverrede streikeaksjoner, av økende arbeidsledighet, frykter fagforeningene konkurranse fra fastlandsnæringer og bekymrer seg for utsiktene til et oppgjør med en slags aggressiv nykapitalisme.Den britiske regjeringen ledet av den konservative Edward Heath rådfører seg ikke direkte med innbyggerne. House of Lords godkjenner 20. september traktaten om tiltredelse av Storbritannia til EEC.

Folkeavstemning i Irland, skuffelse i Norge

I Irland vedtas traktaten i stor grad ved folkeavstemning 10. mai med 83 % av stemmene. Ja-et forsvares av flertallspartiet, Fianna Fail, og det største opposisjonspartiet, Fine Gael. Noen Labour og fagforeninger er imot, bekymret for at irske arbeidere er i ferd med å blilumpenproletariatet av fordrevne mennesker som vil feie gatene i Paris» Hvor «ford kloakken i Bonn, München og Hamburg».

Skuffelsen vil komme fra Norge som den 26. september, med en stemme fra 54 % av velgerne, endelig vil nekte å slutte seg til Det europeiske fellesskapet. Et valg ledet av bønder og fiskere som er bekymret for den felles fiskeripolitikken, men også for sterke nasjonalistiske følelser vekket av unge studenter i et land som bare har vært uavhengig siden 1905. Et avslag ble gjentatt i 1994 under en andre konsultasjon.

Bekymring blant danske feminister

Noen dager senere, 2. oktober, ble danskene kalt til valgurnene og godkjente traktaten. Statsminister Otto Krag vil at landet skal bli «det nordiske brohodet mot europeisk samarbeid«. Motstand ble imidlertid hørt blant innbyggerne i det lille progressive riket og «beskyttet av gudene». «Å være eller ikke være europeer», moro Figaroen i en stor undersøkelse publisert noen måneder tidligere. Og avisreporteren Huguette Debaisieux for å rapportere bekymringene, i «dette samfunnet uten tabuer og uten hindringer», feminister. De er redde for å se smitte i landet deres.italienske, tyske eller franske menns tilbakestående ånd mot frigjøringen av den kvinnelige tilstanden«Men økonomisk mener danskene at de har alt å tjene på det, som disse bøndene journalisten møtte i deres møblerte landsted i designerstil med teppe og en velfylt fryser der Madame går på politiske møter mens Monsieur sitter barnevakt.

Fødselen til Europa av de ni

1^er I januar 1973 ble Europe of the Nine født, men begivenheten forble gjennombruddet som ble gjort av Storbritannia og hyllet på BBC-eteren som en «Historisk øyeblikkav statsminister Edward Heath. «Europa her kommer vi!» Rop det daglig post I morges, mens i forgårs, uttrykte Arbeiderpartiets medlem Harold Wilson sin motstand. de søndagsekspressen nasjonalistisk avis, advarer: hvis fremtiden ikke er sliklys og gladav det som ble lovet av politikerne»,vi må ikke glemme at det ett parlament har gjort, kan et annet gjøre om«I juni 1975 vil Labour-regjeringen organisere en folkeavstemning som vil se seier til et massivt ja til opprettholdelsen av kongeriket i Europa.