Hva annet malte Munch enn det berømte «Skriket»? Rapport fra nyåpnet museum i Oslo / Artikkel

12. desember er bursdagen til den verdenskjente norske maleren og grafikeren Edward Munk. Kunstneren ble født i 1863 i en liten norsk by mindre enn 150 kilometer fra hovedstaden. Munch fikk anerkjennelse som tenåring. Rundt 1910 kjøpte Munch en eiendom i Oslo, hvor han bodde resten av livet. Munks liv var langt: Kunstneren ble 80 år gammel, og i løpet av den tiden skapte han mye arbeid. Munk døde i 1944 i Oslo.

Jun Uve Steihaug, leder for Utstillings- og samlingsavdelingen ved Munchmuseet, forklarer: «Han var en meget viktig kunstner på den tiden, i Norge, Skandinavia og over hele Europa. Han hadde mange utstillinger, samlere kjøpte verkene hans.

han holdt også mange verk for seg selv. Med mindre omstendighetene tvang ham til å selge, beholdt han dem.»

På slutten av 1800-tallet fikk Munch berømmelse som representant for symbolismen, mens han tidlig på 1900-tallet fikk internasjonal anerkjennelse og reiste mye, særlig til Tyskland og Frankrike.

«Maling og penselstrøk, så vel som komposisjoner, blir friere for ham over tid.

Munch er en av ekspresjonismens pionerer, og dette sees i frigjøringen av disse kunstneriske uttrykkene.

Modernismen er i hovedsak et avvik fra akademisk maleri, som var relevant på 1800-tallet, mot en friere uttrykksform. Når det gjelder jobb, også mye mer emosjonelt», understreker Jun Uve Steichhaug.

I løpet av de 80 årene han levde, har kunstneren skapt mange verk. De er sammenvevd med temaer som kjennetegner din livserfaring. Og motivet død, spilt i mange verk, er av stor betydning.

«Temaet for hans død kommer fra familien hans og barndommen. Da han var fem år gammel døde moren av tuberkulose, og da han var tenåring mistet han sin yngre søster. Det var absolutt ikke uvanlig på den tiden. Mange døde av tuberkulose. Men han gjorde den opplevelsen til et veldig uttrykksfullt og sanselig verk,» sa en talsperson for museet.

Munch er også kjent for sine fantastiske naturlandskap, interessante og livsendrende selvportretter, men

den største berømmelsen har gitt ham «Skriket» representert i forskjellige teknikker.

«Selve verket er mer kjent enn Munk selv som kunstner,» sier Steichaw, «Skrik har også blitt en del av populærkulturen. Man kan se det på helt nye måter. For eksempel i Brexit-sammenheng ble det brukt til å beskriv hvordan britene har det.

Etter Munks død i 1944 ble alle verkene hans, som frivillig ble offentliggjort i testamente, Oslo kommunes eiendom. Siden den gang har byen tatt vare på den store kunstnerens verk, og i mer enn 60 år har kunsten hans vært plassert på relativt små rom som har blitt foreldet i dette århundret.

Det nye museet omfatter opptil fem ganger plassen tilgjengelig for utstillinger, samt all annen infrastruktur, inkludert store saler, kino, flere auditorier, butikker, restauranter og kunstnere, som alle gjør museet til en attraktiv møteplass.

Sier Steichah, «Det gamle museet var for lite og all infrastruktur, inkludert klimakontroll, var utslitt. Det var nødvendig med betydelige forbedringer. Etter år med politisk debatt ble det bestemt at prosjektet skulle gå videre.»

Museumsbygningen er tegnet av den spanske arkitekten Juan Herrose. Juryen likte ideen om å bygge bygget vertikalt ved siden av Operahuset i Oslo, som er mer horisontalt.

«Denne bygningen er egentlig ikke på bakken, den er bygget på mer enn 300 tynne betongsøyler satt ned i bakken. De er satt på en betongplate som denne bygningen er bygget på. På en måte er den bygget som en plattform i vannet», avslører en talsmann for museet. «Selvfølgelig er det ulike meninger om arkitekturen som sådan og fasaden på bygget, materialene som brukes og så videre. Sentrum, og det er greit.»

De første tre ukene har museet vært besøkt av nesten hundre tusen mennesker, mye flere enn museets ansatte forventet.

Selvportrettgalleri

På gulvet, som viser Munks verk i museets samling fra hans tidlige karriere til hans siste verk, ligger også et av kunstnerens tidligste verk, et selvportrett han malte i en alder av 17 og 18 år. Munch var en meget dyktig kunstner fra ung alder.

«Her i 1906 er han i begynnelsen av 40-årene, han har et meget godt rykte i Tyskland og andre steder. Han reiser mye, men kommer alltid tilbake til Oslo om sommeren.

Men dette er ikke et selvportrett av en veldig glad person, som du kan se. Livet hans var ikke lett: mange turer, mange utstillinger og arbeid. Han måtte pause fra tid til annen i sanatoriene for å hvile.

Noen år etter det [portreta uzgleznošanas] han dro til en privat klinikk i København for å møtes, for å si det sånn. I dette verket kan du godt se hvordan Munch jobber med farger på en veldig uttrykksfull måte, og uttrykker sine følelser. Det er «Selvportrett med vin». Du kan føle deg alene på jobb, selv om du kan se folk rundt deg, forklarer museets talsmann.

«Selvportrett. Mellom klokken og sengen» er et av Munchs siste selvportretter laget i de første årene av krigen. «Han var rundt 80 år gammel. Dette verket samler hans liv, hans kunstneriske virksomhet. Du ser ham gå fra et rom i bakgrunnen hvor det er mye detaljer – alt han har skapt i prinsippet – til et annet rom hvor det er en seng til stedet der han bodde – en seng og en klokke ved siden av uten en klokke.I dette verket tar han for seg datidens følelser.

Han var en gammel mann og visste at han snart ville dø. Han var ikke alvorlig syk, men visst, da han nærmet seg 80 år, var det tanker om slutt.

Denne quilten viser at du fortsatt har et friskt syn på kunst. Han lot mange ruter stå uferdige, understreker Steihaug.

Om «Skrik»

Munks verk «Skrik» er mer kjent enn kunstneren selv. Det har blitt en del av populærkulturen og kan sees på helt nye måter og tolkninger. «Det spesielle med samlingen vår er at vi har tre «Skrik». Totalt er det ytterligere to «Skrik»-tegninger og pasteller, en på et annet museum i Oslo og en i en privat samling i USA. Men vi har to De kalte «Major Screams». Vi har en litografisk versjon av verket som faktisk gjorde dette motivet så kjent på Munchs tid, ettersom det ble publisert i aviser og kunstmagasiner. Selv om det kan virke litt enklere enn maleriene, har det hatt større innvirkning, sier en talsmann for museet. Han oppdager at Munch i verket forteller om en svært personlig opplevelse for ham ved solnedgang: «Han har hørt et rop i naturen. Og denne skapningen vi ser på jobb skriker. Det er en veldig enkel grunn som påvirker mange.»