Forfatter av bildet, Madeleine Pedersen
Den norske Instagram-influencer Madeleine Pedersen håper loven skal hindre unge i å sammenligne seg med urealistiske bilder
Flatere mage, større lepper, jevnere hud.
Når vi ser på bilder på sosiale medier, er det noen ganger vanskelig å vite hva som er ekte eller hva som har endret seg.
Men vil en merknad om at innlegget har filtre eller er redigert bidra til å forbedre brukernes selvtillit?
Ikke gå glipp av det på BBC Africa:
En ny lov, som trer i kraft i Norge, forbyr influencere på sosiale medier å legge ut redigerte bilder uten å oppgi hva de har gjort.
Reglene vil gjelde for alle betalte innlegg på alle sosiale medieplattformer, som en del av et forsøk på å «redusere presset på unge mennesker om utseendet til kroppen deres».
«Vi trenger denne loven»
Madeleine Pedersen, 26, er en norsk Instagram-influencer.
Pedersen sier til BBC Radio 1 Newsbeat at det er «på tide» at reglene endres, og at hun håper loven vil forhindre at unge mennesker sammenlignes med urealistiske bilder.
«Det er mange mennesker som ikke føler seg trygge på kroppen eller ansiktet,» sier han.
«Jeg har slitt med kroppsproblemer fra Instagram tidligere», innrømmer han.
«Det verste er at jeg ikke engang vet om de andre jentene jeg beundret har redigert bildene sine eller ikke. Så vi trenger alle svar, vi trenger en lov som denne.»
Madeleine «føler ikke behovet» for å endre utseendet i meldingene sine, som når et publikum på mer enn 90 000 mennesker.
Hun endrer «lyset, fargene og skarpheten for å oppnå en bedre atmosfære», men sier at hun aldri ville brukt en app for å endre utseendet på ansiktet eller kroppen.
Forfatter av bildet, @petronellegrotvedt
Objektivene
På den norske regjeringens nettside står det at målet med loven er å bidra til å redusere presset som utøves på samfunnet av «mennesker idealisert i reklame».
«Elle introduit notamment l’obligation de marquer les publicités retouchées ou autrement manipulées lorsque cela betyr at korpset til personne figurant dans les publicités secarte de la réalité en termes de forme, de taille ou de peau», ajoute-t- she.
Den vil også dekke bruken av filtre, slik som de som kan brukes på Snapchat, samt digitale endringer i kroppsform og størrelse.
Det gjelder alle som legger ut en betalt kampanje på sosiale medier, inkludert mange influencere, skuespillere og sangere.
Madeleine Pedersen tror de nye kravene vil gjøre at norske influencere mindre sannsynlighet for å redigere bildene deres.
«De vil være for flaue til å innrømme det, så de vil redigere mindre, som de burde,» sier han.
«Du er vakker, ikke ødelegg den for noen få gleder. Det er ikke det virkelige liv, sier han.
Forfatter av bildet, Eirin Kristiansen
Eirin Kristiansen er ikke overbevist om at den nye loven bedrer selvtilliten til unge
Andre årsaker
Eirin Kristiansen, en 26 år gammel influencer fra Bergen, Norge, er enig i at den nye loven er et «steg i riktig retning», men mener den «ikke er særlig gjennomtenkt».
«For meg er det mer som en snarvei til å fikse et problem som ikke kommer til å bli bedre,» sier Eirin til Newsbeat.
«Psykiske helseproblemer er forårsaket av mye mer enn et retusjert bilde, og en annen etikett på annonsørenes bilder vil ikke endre hvordan jenter og gutter virkelig har det, etter min mening.»
En studie utført av britiske parlamentsmedlemmer i fjor fant at flertallet av de under 18 år innrømmer at bilder på sosiale medier «ekstremt» påvirker kroppsbildet deres.
Bare 5 % av de spurte under 18 år sa at de ikke ville vurdere å endre utseende ved slanking eller gjennomgå kirurgi.
Forfatter av bildet, Eirin Kristiansen
Eirin sier han ikke retusjerer bildene sine, men leker i stedet med «lys og farger» for å fange «stemningen».
«Jeg tror vi bør fokusere mer på hvordan vi kan lære å være selektive i det vi ser og lære hvordan sosiale medier virkelig fungerer,» sier han.
«Sosiale nettverk er kommet for å bli»
London-influencer Em Clarkson er enig i at det er viktig å være selektiv med hva vi ser på.
26-åringen legger ut uretusjerte bilder og snakker ofte om filterskader og retusjeringsapplikasjoner.
Men hun var ikke alltid slik.
«Da jeg var 16, lastet jeg ned Photoshop og lærte å bruke det slik at jeg kunne legge ut et bikinibilde på Facebook,» innrømmer hun.
«Jeg vet at hvis disse søknadene [de retouche] de eksisterte den gang, da jeg ikke var fornøyd med kroppen min, ville jeg sikkert ha brukt dem.»
Forfatter av bildet, Jeg clarkson
Em Clarkson vil at Storbritannia skal ha en lignende lov
Da han var yngre, sier Em at han syntes det var vanskelig å sammenligne seg med kvinnene han så på magasinforsiden, noe som skjedde omtrent to ganger i uken.
Men han bekymrer seg for at de yngste, nå på Instagram, ser redigerte bilder «50, 100 ganger om dagen og hver dag».
Ifølge Em bør den britiske regjeringen ta saken «mer seriøst» og innføre en lov som den norske.
«Alle indikatorene viser at psykiske problemer, angstlidelser, spiseforstyrrelser, alt dette er på vei oppover,» sier han.
«Jeg har vært heldig å finne et overveldende positivt fellesskap på Instagram, men det store flertallet av Internett er ikke slik,» legger Em til.
«Det må være et grunnlag som vi er enige om å opptre ansvarlig på, og det tror jeg [la loi norvégienne] Det er en god start».
«Vi kan ikke fortelle folk å slutte å redigere bildene deres, det er ikke mulig. Men vi kan si til dem: «Hvis du vil gjøre det, må du være ærlig.» Det er flott.»
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»