CALGARY – Nye teknologier utvikles som bruker brute force og kunstig vulkansk aktivitet for å bedre tette tusenvis av forlatte brønner over hele Canada som lekker metan, en gass som uforholdsmessig bidrar til global oppvarming.
Denne teknologien går fremover i en tid da føderale og provinsielle myndigheter vedtar nye mål for å redusere disse metanutslippene, som etter industriens egen innrømmelse er vanskelige å måle og enda vanskeligere å kontrollere.
Et norsk selskap har distribuert teknologi i British Columbia og Alberta som skaper en underjordisk lomme av «kunstig magma» (ligner på vulkansk magma) som plugger brønner ved å smelte sammen stålrør med nærliggende bergarter.
Michael Skjold forklarte hvordan man bruker termitten – en blanding av aluminiummetall og annet metalloksid som brenner ved rundt 3000 grader Celsius – helle sceller les puits d’hydrocarbures i åtte miljøer. Nå har han gjort det om til en forretningssatsing.
«Reaksjonen varer kanskje to eller tre minutter, og så ser det ut som magma bryter ut fra en vulkan. En liten menneskeskapt vulkan. Veldig kontrollerbar, sa han under et intervju i Calgary. Faktisk ble vi inspirert av vulkaner fordi (…) vi lager noe som ligner veldig på magmatiske bergarter og basalt.»
Termitt har blitt brukt i flere tiår for å lage eksotermiske skjøter, en sveiseteknikk som brukes til å koble sammen jernbanespor ved å smelte stålendene. Termitt anses som trygt å lagre og håndtere da det krever en stor mengde elektrisitet for å starte reaksjonen.
Det norske selskapet Interwells teknologi var i utgangspunktet beregnet på norske offshorebrønner, men siden det er nesten 500.000 brønner i Alberta alene, mot bare 5.000 i Norge, bestemte selskapet seg for å satse på Canada.
Problemet med lekkasjer fra forlatte brønner er også mer synlig i Canada enn i Norge. Skjold påpeker at det er vanskelig å vite om brønner gjemt under hundrevis av meter med vann i Nordsjøen lekker ut små mengder gass.
Interwell har testet sin teknologi på fire brønner i Alberta og en brønn i British Columbia for Shell Canada, Imperial og Canlin Energy i løpet av de siste 18 månedene, og planlegger å teste åtte eller ti til i år. Skjold sier testene har vært vellykkede så langt, men at fremtidige tester vil fokusere på «problematiske brønner» der andre pluggeteknikker har feilet.
De fleste deaktiverte brønnene i Alberta er forseglet med en støpejerns- og gummiplugg som sement helles over, sa Will Butler, fra provinsbyrået som er ansvarlig for denne typen brønner.
Hvis lekkasjen vedvarer, bores røret vanligvis for å injisere mer sement. Imidlertid er denne teknikken bare vellykket omtrent halvparten av tiden og må gjentas, noe som øker kostnadene. Skjold tror teknologien hans kan være et levedyktig alternativ i denne situasjonen.
Sement har en tendens til å krympe og løsne fra røret, noe som betyr at brønner som er vanntette i dag kan begynne å lekke i fremtiden.
Mellom 80 000 og 100 000 brønner er tomme i Alberta, sa Butler. Dette er brønner som har sluttet å produsere, men som ennå ikke er helt forlatt.
Han sa at 10 til 12 prosent av dem sannsynligvis har gasslekkasjer.
«Vi vet at det er flere, flere hundre og kanskje til og med tusenvis av brønner som lekker uten at industrien vet det,» forklarte han.
«De ble forlatt i det siste, kanskje for tiår siden, men de oppfyller ikke gjeldende standarder og kan ha begynt å lekke igjen… Bransjen tror det ikke er deres problem lenger. Men hun tar feil.»
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»