Intervju med Erna Solberg, Norges statsminister i The Global Conversation.
Norge står ved et veiskille i verdensnyhetene. Dens statsminister må konfrontere økende spenninger med Russland, Storbritannias beslutning om å forlate Europa og flyktningkrisen. Han må til og med møte den globale spillmani. Pokémon Go.
Isabelle Kumar møtte Erna Solberg på sidelinjen av Verdensforum for demokrati av Europarådet.
Isabelle Kumar, euronews: Grensen din til Russland er ikke veldig lang, men du aksepterte nylig at amerikanske tropper var stasjonert der. Dette forårsaket en viss grad av misnøye i Moskva…
Erna Solberg, norsk statsminister: Det bekymrer meg lite. Vi har gode forhold til Russland i mange saker.
Dette er en del av et nødvendig rammeverk: vi ønsker å garantere at våre allierte som kommer til landet vårt kan lære å kjempe om vinteren i samarbeid med våre forskjellige tropper.
Men Russland liker ikke å se tropper samles på sin nordlige grense eller i Øst-Europa. Ville ikke det være litt av en provokasjon?
Vi føler ikke det samme spenningsnivået i nord som vi så for eksempel i Baltikum. Men vi forblir faste: Siden Russland brøt internasjonal lov i Ukraina, fortsetter vi å støtte det ukrainske folket. Men samtidig prøver vi i Nord-Europa å opprettholde et godt forhold til Russland.
Express Biography: Erna Solberg
- Erna Solberg blir statsminister i Norge i oktober 2013
- Han har vært leder i Høyre siden 2004.
- De ga henne kallenavnet «Iron Erna» (Erna den ufleksible) på 2000-tallet
- Hun liker dataspill og er fan av Pokémon Go.
Du bygde et gjerde mellom Norge og Russland: Det er en av mange barrierer som har dukket opp de siste månedene for å stoppe innvandringen. Og tilsynelatende er det en suksess siden immigrasjonen har falt med 95 %…
Vi har god handel med Russland. Jeg tror de visste at det var et sikkerhetsproblem. De har allerede tre barrierer for at noen skal komme seg til Norge og jeg tror reduksjonen i strømmer også har vært gunstig for dem.
Er det ikke vanskelig å sette opp barrierer for å hindre folk i å komme når de er i en desperat situasjon?
Vi er et av landene som har omplassert flest flyktninger. 3100 personer som er avhengige av UNHCR-bidrag drar til Norge.
Vi har gjort dette lenge og konsekvent. Og selv om vi vil registrere færre personer i år, deltok vi i fjor i mange humanitære kriser.
Når du har høy utdanning er du generelt mer tilbøyelig til å tolerere mangfold. Hva kan vi gjøre for å gjøre nordmenn mer imøtekommende for flyktninger? Fordi vi ofte ber dem om å integrere seg, men vi må også ønske dem velkommen…
Det er en del av vårt utdanningssystem å vite hvorfor folk flykter fra visse land, å vite hvilken konvensjon som beskytter dem, hva vårt ansvar er. Dette er en del av vår skolepensum i Norge. Nå må vi være tydelige: Når vi ønsker deg velkommen, må du respektere norske skikker. Du kan ikke si at du fortsatt bor i hjemlandet ditt når det kommer til kvinners rettigheter eller føle deg fortvilet når du ser to menn som kysser på gaten. «Det er homofile i landet vårt, det er normalt, det er en del av samfunnet vårt.»
Ironisk nok var det integreringsministeren deres som utløste litt forargelse fordi hun sa at nye innvandrere måtte venne seg til ideen om at folk rundt dem spiser svinekjøtt eller drikker alkohol. Jeg har inntrykk av at vi også på ministernivå ser ut til å ha en forenklet tilnærming, selv om problemstillingen er ganske kompleks. Hva tror du ?
Jeg tror ikke det er en kompleks sak: Hvis du kommer til et land og må jobbe for å forsørge deg selv, kan du ikke si nei til å jobbe på restaurant fordi de serverer svinekjøtt eller alkohol der. Du kan ikke forvente at det norske samfunnet støtter deg hvis du nekter å jobbe av religiøse årsaker.
Er dette fortsatt marginalt?
Det er fortsatt svært få innvandrerkvinner som jobber i Norge. Ofte fordi de har mange barn, er det allerede mye arbeid i seg selv. Men noen ganger finner de ikke arbeid fordi de stiller krav som gjør det enda vanskeligere for dem å finne arbeid.
Noen ganger er det også fordi ektemennene deres ikke vil se dem for involvert i det norske samfunnet fordi de kanskje smaker på kvinnenes frihet i samfunnet vårt, det er et slags patriarkat der.
Anti-immigrantfølelse har vært en drivkraft bak kampanjen i Storbritannia for å forlate EU. Britene har lagt inn på denne veien ikke uten vanskeligheter og ser på den norske modellen. Tror du denne modellen nødvendigvis er riktig for britene?
Mye av debatten under kampanjen dreide seg om de fire frihetene og jeg har allerede sagt at jeg tror ikke britene vil like modellen vår.
Jeg tror denne modellen er veldig bra for oss, den gir oss en økonomisk forbindelse som gjør at vi kan selge produktene og tjenestene våre. Men angående innvandringsspørsmålet, i Norge var vi i årevis ganske imøtekommende fordi vi trengte arbeidskraft.
Er du bekymret for at andre land kan forlate EU?
Faktisk trodde han at Brexit-avstemningen ville få mer alvorlige konsekvenser. Alle er nå ganske engstelige for hva som kan skje videre, og med usikkerhet i Storbritannia har dette kanskje roet dem som trodde det ville være lett å forlate EU.
Vi hører ofte at kvinnelige politikere, på deres nivå, må jobbe dobbelt så hardt som menn og kjempe for sin posisjon. Har du opplevd dette?
Jeg er ikke den første kvinnelige statsministeren i landet mitt. Jeg er den andre. Og jeg sier ofte til meg selv at jeg er glad for at jeg ble nummer to fordi noen gjorde jobben før meg. I Norge er man vant til at kvinner er ledere innen politikk og andre felt. Det gir meg også stor frihet å være meg selv og ikke en halv mann slik tilfellet var med de første kvinnene som var statsminister og som virkelig måtte tilpasse seg denne typen standarder.
En av måtene du har funnet å slappe av på er å spille Pokémon Go. Hva fikk deg til å bli hekta og hvorfor elsker du å spille det?
Det begynte i ferien min da det gikk helt gale og alle spilte. Hver PokeStop er vanligvis en bygning eller skulptur som du kan oppleve i byen på en annen måte fordi du oppdager små detaljer… du gjenoppdager kunst i et nytt lys og opplever ting på en annen måte.
Jeg synes det er veldig morsomt at folk ikke forstår at en politiker kan slappe av som alle andre.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»