Norge: kommende revisjon av lov om (…)

Den 13. september 2020 opprettet den norske regjeringen et offentlig utvalg for genteknologi med oppdraget å publisere, 1. juni 2022, en meget omfattende oversikt over genteknologiske teknologier. [1]. Regjeringen pålegger særlig det offentlige utvalget å vurdere om dagens definisjon av GMO fortsatt er nyttig og å sammenligne fordeler og ulemper med produktbasert regulering av GMO med den som er basert på teknikker. Og komme med de endringsforslagene som utvalget finner nødvendige og relevante.

Det norske utvalget har allerede materiale: nyere norske offentlige og private publikasjoner anbefaler en reduksjon i GMO-regelverket med en tilnærming som anses som mer hensiktsmessig og forholdsmessig takket være inndelingen av GMO-regelverket i ulike kategorier.

Anbefaling om å lempe på GMO-styringssystemet

I desember 2018 publiserte Norsk Bioteknologiråd (se boks under) en rapport med tittelen » Forslag om å lempe på norsk forskrift om bevisst utsetting av GMO, også gjeldende for EU-retten » [2].

Ikke-enstemmige standpunkter og motstridende meninger om ulike spørsmål presenteres i rådets rapport samt anbefalinger med ulike forslag. Men samlet sett tilsier rapportens funn en oppløsning av GMO-regelverket og etablering av et per-kategorisystem med ulike forespørsler om evaluering, autorisasjon og merking avhengig av kategoriene (se diagrammet nedenfor). Nedenfor er blant annet ett av forslagene. finnes i rapporten).

Det foreslås å regulere GMO forskjellig avhengig av hvilken type modifikasjon som oppnås. De forskjellige reguleringskategoriene induserer tiltak som spenner fra fritak til evaluering og autorisasjon. streng «Tilsvarende det som etterspørres i dag ved hjelp av en enkel melding eller en forenklet vurdering og godkjenning for enkelte GMO. Det anbefales derfor å etablere en merking som er mer » skygge Men uten ytterligere detaljer om dette avgjørende punktet.

Rådet er enstemmig i at risiko for helse og miljø, bærekraft, sosiale fordeler og etiske hensyn er avgjørende kriterier uansett hvilken kategori et produkt tilhører og som skal verdsettes. Det er imidlertid ingen konsensus om gjennomføringen av evalueringen av disse kriteriene. [3] som gjør det vanskelig å forstå hvordan disse kriteriene vil bli tatt i betraktning.

Anbefalinger som mangler detaljer

Den foreslåtte kategoriseringen tar uten å si det opp to punkter som likevel er viktige i gjeldende europeisk lovgivning.

Faktisk antyder kategoriseringen at for GMO med genetisk sekvensintegrasjon, må denne integrasjonen være permanent. Denne tilnærmingen kan ha et ekko i EU, siden den induserer et unntak for GMOer hentet fra organismer som har gjennomgått et stadium av transgenese, for eksempel. Som et eksempel vil en modifisert organisme som forårsaker en mutasjon tilhøre kategorien som det vil bli bedt om en enkel melding for, selv om denne mutasjonen ble oppnådd ved bruk av Crispr og derfor et tidligere transgent trinn.

For det andre viktige poenget, anbefales det at de foreslåtte kategoriseringene baseres på kravet om å gi informasjon om fravær av en effekt utenfor målet i den modifiserte organismen. En viktig tanke i den nåværende debatten, særlig ettersom slike effekter utenfor målet kan tjene som grunnlag for GMO-sporbarhet, som fortsatt er vanskelig å få anerkjennelse i dag.

Mer synlighet for deler av rapporten

Bortsett fra rapporten fra Norges Rådgivningsråd, har dette forslaget om å kategorisere og lette reguleringen av GMO dukket opp andre steder. En artikkel dukket opp i et vitenskapelig tidsskrift. [4] signert av mer enn ti forskere, inkludert Sigrid Bratlie [5] som på den tiden også var medlem av Advisory Council. Men artikkelen snakker bare om deler av funnene i Advisory Council-rapporten og presenterer bare ett av alternativene i rapporten.

I denne løsningen (se diagrammet nedenfor) foreslås det: i) å unnta organismer som er gjenstand for midlertidige og ikke-arvelige modifikasjoner; ii) sende inn for enkel melding genmodifiserte organismer med modifikasjoner som kan forekomme i naturen eller som kan oppnås med konvensjonelle avlsmetoder; (iii) sende inn for evaluering og autorisasjon » strengt (…) tilsvarende det gjeldende regelverk krever«organismer som har modifikasjoner som krysser artsbarrierer eller som involverer kunstige DNA-sekvenser; iv) mens alle andre typer genetiske modifikasjoner vil være gjenstand for forenklet evaluering og godkjenning.

Sammendragstabell over ett av forslagene

Hvorfor vil du påvirke EU?

Foreløpig er reguleringen av GMO i Norge basert på tekniske kriterier [6]. Det ligner på europeiske regelverk fordi, selv om Norge ikke er medlem av EU, har dens geografiske, økonomiske og diplomatiske nærhet ført til at det i bilaterale avtaler har anerkjent EU-lovgivning og GMO-godkjenningsprosedyre på sitt territorium.

Norge kan endre regelverket på egen hånd fordi det forblir uavhengig, men i praksis virker det ikke ønskelig med et for stort gap med europeisk lovgivning.

Advisory Board nevner også at det ser ut til at en kun produkttilnærming bør vurderes seriøst, som i Canada, men at denne diskusjonen av pragmatiske grunner ikke fant sted fordi den er for langt unna den gjeldende europeiske GMO-forordningen. . Norge har også levert et frivillig bidrag til den nylig publiserte kommisjonsstudien. [7].

De generelle anbefalingene fra Advisory Council har en tendens til å gjøre GMO-godkjenningsprosessene mer fleksible og forenklede i navnet til fordelene som kan oppnås fra dem.

En slik fragmentering av regelverket vil utvilsomt føre til mer komplekse og fragmenterte debatter. Det gjenstår å se i hvilken grad EU-kommisjonen vil bli inspirert av disse forslagene …