Med den store mengden statlige tilleggsutgifter som Rutte IV ønsker å gjøre, er det nye kabinettet nærmere GroenLinks valgprogram, sier økonom Wimar Bolhuis. Når det gjelder det økonomiske grunnlaget er det faktisk et «Klaver-skap», det sammenfaller i pålitelige podcastkilder.
Som et «investeringsskap» har Rutte IV begitt seg ut på en helt ny kurs, som skiller seg sterkt fra for eksempel Rutte II-kabinettet til VVD og PvdA, da det måtte nedskjæres store på mange områder. De nye budsjettstandardene fra koalisjonen av VVD, D66, CDA og ChristenUnie er «et reelt brudd med fortiden», sier Bolhuis, sjeføkonom ved Ecorys-konsulentfirmaet og professor i politisk økonomi ved Universitetet i Leiden.
Der tidligere statsråd har helliggjort den europeiske standarden for å tilstrebe budsjettbalanse, og gjerne overskudd, valgte Rutte IV å satse på et årlig budsjettunderskudd på 1,75 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). På denne måten skapes mer investeringsareal. Skapet er i tråd med oppfordringer fra EU-kommisjonen og rådene fra den nederlandske sentralbankens president Klaas Knot.
På denne måten vokser statsgjelden til 60 prosent av BNP. Nederlandske kabinetter har alltid vurdert 60 prosent, etter europeiske budsjettregler, som den maksimale offentlige gjelden som faktisk burde være godt under den. Bolhuis: «Nå sier regjeringen at det til og med er ønskelig å ha en så høy offentlig gjeld på strukturelt grunnlag.»
Ved starten av euroen som felles valuta var spesielt Tyskland og Nederland underlagt strenge skatteregler. Disse europeiske standardene – et budsjettunderskudd på opptil 3 prosent av BNP med løftet om å jobbe mot balanse eller overskudd og en maksimal offentlig gjeld på 60 prosent – ble stoppet under koronakrisen. Den europeiske union diskuterer nå rekalibrering av de eksisterende reglene. Nederland nølte lenge, men nå ser det til og med ut til å ville vise vei.
«Det faktum at Nederland nå også forlater den standarden for fremtiden gir mye rom for strukturelle investeringer,» sier Bolhuis. Ifølge et raskt regnestykke om lag 120.000 millioner euro ekstra på ti år. Han påpeker at Nederland fortsatt er på den gunstige siden med sitt nye mål innenfor EU, fordi den gjennomsnittlige europeiske offentlige gjelden er 100 prosent av BNP.
Det nye nederlandskkurset er i tråd med den voksende ideen i Europa om at investeringer, for eksempel i klimatiltak, har en egen posisjon i budsjettet som ikke teller med i statsgjelden. I statsrådens såkalte «Oppstartsmemorandum» skriver statsråd Sigrid Kaag (finans) at det blir et nytt utgiftstak. Det var allerede et tak for trygd, for omsorg og for resten av budsjettet. Nå er det et fjerde tak for investeringer. Ved overskridelser i for eksempel trygd eller omsorg er det ikke behov for å kutte i investeringer. Utgiftsblokker evalueres på egenhånd.
I Reliable Sources påpeker Bolhuis at Rutte IV knapt tar skattemessige grep mot de mange merutgiftene. – Det er mer effektivt å for eksempel gjennomføre klimapolitikk gjennom skatter. En fare nå er at all den nye finansieringen — for klima, boliger, forskning og utvikling og mer — får pengene til å gå dit de går i stedet for å lete etter det som virkelig trengs. Fordi den politiske viljen er: disse reserverte pengene må brukes.»
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»