I den lille tvillingpropellen til Air Greenland-selskapet som nettopp har landet, hoppende, på den iskalde rullebanen til Nuuk flyplass, Grønlands hovedstad, kan endelig de tjue passasjerene trekke pusten. I denne iskalde februarmåneden, når temperaturene kan falle til -25°C, er det vanskelig å se hvor flystripen begynner og det frosne vannet i Davisstredet slutter. «Hvis han hadde landet en meter for tidlig, ville vi alle havnet i isbiter i havet.» slipper en passasjer løs i fullstendig avslapning, før han zipper opp anorakken, tar på seg hatten og går av flyet.
Utenfor er himmelen så hvit at den ser ut til å ha sklidd over den snødekte byen. Bare noen få fargede hus, plassert som fyrstikkesker på den forrevne kystlinjen, bryter monotonien i landskapet. Den eneste, eller rettere sagt den eneste som trosser kulden, er statuen av Hans Egede, en dansk luthersk misjonær som koloniserte Grønland på 1700-tallet.meg århundre, på bekostning av tvangskonverteringer. Plassert på toppen av en ås, ser den ut mot havet, stolt og uforstyrret, med et avrundet bryst og høyt hode. Regelmessig sprayer grønlendere som er opprørt over å se den første danske nybyggeren feiret ham med rød maling. Øya, like stor som Vest-Europa, er fortsatt en del av kongeriket Danmark, selv om den ble gitt større autonomi i 2009.
Med sin smeltende hvite ørken og fruktbare undergrunn ser noen på Grønland som Saudi-Arabia i Arktis.
Dagen før kom to geologer fra Norge, ledsaget av Vincent Pardieu, en fransk gemolog som har brukt mye av livet på å utforske rubinforekomster over hele verden. De drar til Aappaluttoq, en gruve ulik alle andre i sin isolasjon og beliggenhet, et steinkast fra polarsirkelen. Det er en av kun to som opererer på Grønland. Andre kan snart dukke opp i denne raskest oppvarmende regionen i verden. Smeltingen av permafrost, disse frosne jordsmonnene gjennom hele året, frigjør millioner av tonn karbondioksid og ubalanserer økosystemene, men det letter også tilgang til rikelige og tidligere utilgjengelige mineralressurser, som sjeldne jordarter, nikkel, kobber eller inkludert kobolt. Med sin smeltende hvite ørken og fruktbare undergrunn ser noen på Grønland som Saudi-Arabia i Arktis.
Den norske familiebedriften LNS er en av få som har våget seg dit. En spesialist på anleggsarbeider i Arktis, der den graver tunneler, bygger broer og utnytter gruver, tok den kontroll over rubinforekomsten Aappaluttoq i 2016, da den tidligere partneren, kanadiske True North Gems, gikk konkurs. «Du skal se, gruven er verdt en omvei,» lover Vincent Pardieu, ansiktet hans fortært av et grått skjegg og diamantformede briller, kuttet som diamanter.
Du har 79,69 % av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»