Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Publisert
Oppdatert
Frihandelsavtalen den inngikk med EU kan inspirere til fremtidige forhold mellom Europa og Storbritannia. Dersom Norge ikke er et av medlemslandene, skyldes det i særlig grad særegenheter ved landbrukssektoren. Forklaringer i dette utdraget fra magasinet «Avenue de l’Europe».
Det kan tjene som en modell for fremtidige forhold mellom EU og Storbritannia etter Brexit. Frihandelsavtalen som knytter dem til Europa tilfredsstiller flertallet av nordmenn. De nektet å bli med i unionen og Norge kunne uansett ikke gjennomføre CAP (felles landbrukspolitikk). De tøffe klimatiske forholdene (flere nattemåneder, polarkulde og snø) tvinger bønder til å ha en veldig kort produksjonsperiode. Slik forklarer en av dem det i dette utdraget fra magasinet «Avenue de l’Europe».
Statlig subsidiert landbruk
Poteter, gulrøtter, agurker… cirka seksti kilometer sør for Oslo produserer Jens Edward Kase kvalitetsgrønnsaker. Men han vet at han bare kan selge dem i Norge. «Å være i EU vil utgjøre enorme problemer for oss, forklarer han. Vår produksjon er mellom 50 % og 60 % dyrere enn i EU. Norske gulrøtter koster til og med dobbelt så mye som i Danmark. Så hver bonde mottar subsidier. «Regjeringen støtter landbruk i hele landet.»
Norsk landbruk overlever kun takket være denne bistanden og høye avgifter på import. Landet har klart å få sektoren ekskludert (sammen med fiske) fra frihandelsavtalen med Europa.
Utdrag fra rapporten «Norge: et forbilde?», som kan sees på «Avenue de l’Europe» 12. september 2018.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»