TROMSO, Norge – Den russiske invasjonen av Ukraina har kuttet samarbeidet i Arktis og reiser mange spørsmål, fra fremtiden til nordlige samfunn til klimavitenskap. Men mens Europa sliter med å frigjøre seg fra russisk olje og gass, kan den grønne omstillingen få positive konsekvenser for nord, sa Norges klima- og miljøminister onsdag.
– Vi er dypt bekymret for fremtiden for samarbeid i Arktis på grunn av krigen, men jeg er ikke sikker på at kampen mot klimaendringer vil bli påvirket som et resultat, sa Espen Barth Eide til Arctic Frontiers-konferansen, som ble holdt i Norge denne måneden. uke.
» Akkurat her, [l’orientation de] EU og Storbritannia skal fremskynde avkarboniseringen. For nå, på toppen av oppvarmingsargumentet, må vi kvitte oss med vår avhengighet av russisk olje og gass. Dette vil føre til en raskere energiomstilling samt etablering av en sirkulær økonomi. Du ser også denne dynamikken i arbeid i råvareforsyningskjeder. Du må bruke disse materialene på en smartere måte, som betyr resirkulering og gjenbruk. »
Grunnlaget for norsk arktisk politikk «har radikalt endret seg»
Norge mente at tettere økonomiske og politiske bånd med Russland i nord ville gjøre regionen til et stort olje- og gassområde, sier Espen Barth Eide.
Regionen som grenser til Barentshavet er et område på 1,75 millioner kvadratkilometer. Det inkluderer de nordlige delene av Sverige, Finland, Norge og det vestlige russiske Arktis. Formelt samarbeid i Barentsregionen ble etablert i 1993.
Den russiske invasjonen av Ukraina endret fundamentalt hans lands arktiske politikk, sa Eide i en uttalelse før han snakket med Arctic Frontiers.
– Utviklingen i Russland har tatt en helt annen retning enn vi forventet, og verden er på vei mot en global energiomstilling der etterspørselen etter fossilt brensel vil avta på lang sikt, sa han.
– Den grønne omstillingen og styrket samarbeid med EU-land i Arktis vil være den viktigste driveren for Norges arktiske politikk. »
Å gå grønt skal ikke brukes som unnskyldning for landgrabbing, sier Sami
Samiske representanter på denne ukens konferanse sa imidlertid at den grønne overgangen ikke bør brukes som en unnskyldning for videre utvikling i Sapmi, det tradisjonelle samiske hjemlandet som strekker seg over de arktiske områdene i Finland, Sverige, Norge og det vestligste russiske Arktis.
» [Nous] Vi må trekke våre grenser når [les gouvernements] de ønsker å få fart på den grønne omstillingen, sa Christina Henriksen, president i Samerådet, på ukens konferanse. Jeg forstår at noe må gjøres, for å komme videre og kanskje til og med gjøre det raskt, men vi kan ikke risikere vår fremtid og vår eksistens på dette. »
«Utviklinger som vindkraft, som har vært mye fremmet i sør som en progressiv klimapolitikk, har faktisk fått ødeleggende konsekvenser blant de samiske reindriftsutøverne, der vindkraftverk har erstattet beitemark og avskåret trekkveiene til reinen. »
«Den grønne omstillingen skal ikke drive bort de som allerede lever [l’Arctique]. Vi er avhengige av landet. Ingen vindturbiner kan erstatte det landet betyr for urbefolkningen i Arktis, sier Christian Henriksen..
Urfolk må være med ved bordet
Sara Elvira Kuhmunen, same fra Jokkmokk, Sverige, og første visepresident i World Reindeer Herders Association, sier hun ser historien gjenta seg når hun ser virkningene av økonomiske og politiske beslutninger tatt i sør på land og urfolks levebrød.
– Det er veldig viktig å inkludere oss i beslutningene. Vi har kunnskap på disse områdene og hva som fungerer, sier hun.
Det er økende press på kulturen og levemåten til unge samer på grunn av klimaendringer, industriell utvikling og arven fra kolonialismen. Spesielt stemmene deres trenger å bli hørt, legger Kuhmunen til.
Vi vil leve med konsekvensene av alt [ce développement], men vi blir ignorert. Vi prøver å gjøre stemmen vår hørt, men folk lytter fortsatt ikke. »
«Vi har kunnskapen. Vi var her før opprettelsen av nasjonale grenser, og det er fortsatt vårt hjem, avslutter han.
Skiftet mot sirkulær økonomi vil bidra til å dempe virkningene av prosjekter
Espen Barth Eide sier det var behov for å inkludere urfolk i å gå grønt, i tillegg til å ha ærlige diskusjoner om virkningene av grønne energiprosjekter på naturmiljøet og måter å «sanere».
– Dessverre krever ren energi bruk av store arealer, sier han. Vindturbiner, solkraftverk og vannkraftverk krever store arealer. Må ha forvaltningsplaner. »
Den norske regjeringen jobber for at alle miljøpåvirkninger av fornybar energiprosjekter blir bedre innarbeidet i beslutningsprosesser, på samme måte som kostnadene ved utslipp av klimagasser nå tas med i nye utviklingsprosjekter. , Forklar.
Og når den sirkulære økonomien er godt etablert – et begrep som brukes for å beskrive en driftsform der resirkulering og gjenbruk av ressurser har erstattet engangsforbruk – Det vil ikke alltid være nødvendig å etablere nye strukturer, argumenterer han.
«Det må erkjennes at den grønne omstillingen krever mye mineraler og sjeldne jordmetaller, og det krever gruvedrift. du kan ikke forlate alt [d’autres pays]. Vi har det veldig klart: Hvis du vil ha en grønn omstilling, må du finne ressursene hjemme også, og du må gjøre det på en økologisk måte, selvfølgelig, og prøve å redusere alle de negative konsekvensene. »
Arctic Frontiers-konferansen ble holdt 8.-11. mai i Tromsø.
Ta kontakt med Eilis Quinn på eilis.quinn@radio-canada.ca
Oversatt fra engelsk av Mathieu Gobeil, Eye on the Arctic
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»