Federal Reserve hevet amerikanske renter med tre fjerdedeler av et prosentpoeng for tredje gang på rad onsdag, mens sentralbankene i Storbritannia, Sveits og Norge hevet kraftig torsdag.
Sentralbanker i de 10 beste utviklede økonomiene har hevet rentene med totalt 1 965 basispunkter denne syklusen så langt, med Japan den eneste «duen» som opprettholder sin ultralave rentepolitikk torsdag.
Her er en titt på hvor politikere står i kampen om å kontrollere inflasjonen, fra Dovish Hawk.
KJART: Sentralbankene trapper opp kampen mot inflasjonen
1) USA
Federal Reserve hevet renten med 75 basispunkter onsdag, og presset dollarindeksen til sitt høyeste nivå på to tiår. Fed-formann Jerome Powell indikerte at flere stigninger var forventet og advarte om at det ikke var noen smertefri måte å holde inflasjonen på.
I følge Feds nye anslag skal referanserenten nå 4,4 % innen utgangen av året, før den topper seg på 4,6 % i 2023. Det forventes ingen rentekutt før 2024.
KART: Fed tilbyr nok en stor fottur 
2) CANADA
Pengemarkedene satser på at Bank of Canada vil heve sin referanserente med 50 basispunkter i oktober til 3,75 %. BoC vil gjøre hva som helst for å bringe kursgevinster tilbake til målet, sa en tjenestemann fra Bank of Canada tirsdag.
7. september hevet BoC sin referanserente til 3,25 %, det høyeste nivået på 14 år. Canada var den første av verdens avanserte økonomier i den nåværende runden med politikkinnstramminger som tilbyr en rate på 100 bps.
GRAFI: Canada deler seg igjen for å kontrollere inflasjonen 
3) NEW ZLAND
Forrige måned foretok Reserve Bank of New Zealand sin syvende økning på rad, og den fjerde økningen på 50 bp på rad, for å ta rentene til 3 %, det høyeste nivået siden september 2015.
RBNZ har tatt en mer aggressiv tone, og spådde rater på 4 % tidlig i 2023, ned fra forrige anslag på 3,7 %. Dette innebærer minst en ny renteøkning på 50 bp i de neste møtene.
KJART: New Zealands pengepolitikk 
4) STORBRITANNIA
Bank of England hevet renten med 50 basispunkter torsdag, mindre enn de 75 basispunktene enkelte markedsaktører hadde forventet. BoE spådde også inflasjonen til å nå toppen rett under 11 %, ned fra forrige prognose på 13,3 %.
Men utsiktene til forankret tosifret inflasjon og behovet for BoE for å stramme inn pengepolitikken etter hvert som den nye regjeringen letter finanspolitikken, har fått investorer til å revidere prognosene for renteøkninger høyere. Torsdag hadde pengemarkedene forventet at rentene skulle nå en topp på rundt 4,9 % innen juni 2023.
KJORT: Bank of England under press 
5) NORGE
Norge, den første store utviklede økonomien som lanserte en renteøkningssyklus i fjor, hevet referanserenten med 50 basispunkter torsdag til 2,25 %. Men sentralbanken sa at fremtidige økninger ville være mer «gradvise», noe som svekker kronen.
GRAF: Vedvarende økning 
6) AUSTRALIA
Reserve Bank of Australia steg ytterligere 50 basispunkter i september, for femte måned på rad. Men sentralbanken fjernet en henvisning til «normaliserings»-politikken, og antydet at rentene nå var nærmere nøytrale, mens de signaliserte at den fortsatt hadde arbeid å gjøre.
RBA har hevet renten med 225 basispunkter siden mai, og tar styringsrenten til 2,35 %, det høyeste nivået på syv år.
SKJEMA: RBA søker vei tilbake til inflasjonsmålet 
7) SVERIGE
Sverige hevet renten tirsdag med et høyere prosentpoeng enn ventet, til 1,75 %, og advarer om at det planlegges flere stigninger i løpet av de neste seks månedene for å takle løpende inflasjon.
Renteøkningen er den største siden vedtakelsen av inflasjonsmålet i 1993, og samsvarte med hele prosentpoengøkningen i november 1992 under Sveriges nasjonale finanskrise, da hovedrenten for en kort periode nådde 500 %.
GRAFISK: Riksbanken hever renten for å dempe løpende inflasjon 
8) EUROZONE
ECB er en relativt nykommer i rentehevingsspillet, men den tar igjen raskt.
I begynnelsen av september hevet sentralbanken i eurosonen renten med rekordhøye 0,75 %, og tok innskuddsrenten til 0,75 % og den viktigste refinansieringsrenten til 1,25 %, det laveste nivået siden 2011.
ECB sa at de implementerte en «tidlig distribusjon»-politikk for å holde inflasjonen i sjakk og antydet at renteøkninger kunne fortsette inn i begynnelsen av 2023, selv om blokken forbereder seg på en resesjon.
Dette fikk tradere til å øke innsatsen i en sekvens med betydelige høyninger. Pengemarkedene spår nå økninger på rundt 70 basispunkter i oktober og desember. De ser at ratene topper 2,8 % i midten av 2023 fra 2,2 % før møtet.
SKJEMA: ECBs pengepolitikk 
9) SVEITS
Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) hevet sin referanserente med ytterligere 75 basispunkter torsdag, fra minus 0,25 % til 0,5 %, som forventet, og dermed avsluttet Europas opplevelse av negative renter.
Banken, som foretok sin andre renteøkning denne syklusen, hevet også inflasjonsprognosene for 2022 og 2023 til henholdsvis 3 % og 2,4 %, og la til at den ikke utelukker ytterligere renteøkninger for å kontrollere inflasjonen.
KJORT: SNB er på vei ut av epoken med negative renter 
10) JAPAN
Japan er den eneste politiske duen igjen, og torsdag opprettholdt Bank of Japan sine ultralave renter og retningslinjer.
Han forsikret markedene om at han vil fortsette å svømme mot den globale strømmen av stram pengepolitikk. Men japanske myndigheter gikk også inn for å støtte yenens svakhet, som ble påvirket av politisk divergens mellom Japan og USA.
KJORT: Bank of Japan lar rentene være uendret 
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»