DUBAI: Mens anti-regjeringsprotester i Iran går inn i sin tredje uke, fortsetter dødstallet å stige, med mer enn 90 mennesker som antas å ha mistet livet i uroen som ble utløst av Mahsa Aminis død.
La mort de cette jeune femme de 22 ans aux mains de la police iranienne des mœurs, le Gasht-e Ershad, en déclenché une vague de colère dans presque toutes les provinces à propos de la strike surveillance des libertés individuelles et de la détério du level av livet.
Irans store diaspora, spredt over Europa og Nord-Amerika, sluttet seg til protestene i solidaritet ved å arrangere store demonstrasjoner utenfor iranske ambassader i vestlige hovedsteder.
Iranske myndigheter har så langt erkjent dødsfallene til 41 mennesker siden urolighetene startet, men har nektet å gi etter for krav om å lempe på den strenge kleskoden som er pålagt kvinner, inkludert obligatorisk tilsløring.
Ebrahim Raisi, Irans ultrakonservative president, kalte antiregimeprotestene en «konspirasjon» orkestrert av ytre fiender og sverget å «handle bestemt med de som motsetter seg landets sikkerhet og ro».
I en uttalelse søndag sa Raisi: «I en tid da den islamske republikken overvant sine økonomiske problemer for å bli mer aktive i regionen og i verden, kom fiendene i spill med den hensikt å isolere landet, men de har mislyktes i denne konspirasjonen.
Videoer og bilder som dukker opp fra Iran på sosiale medier forteller en annen historie. Sjokkerende bilder av politibrutalitet påført unge demonstranter har blitt viralt på sosiale plattformer, og har fått internasjonal fordømmelse.
For å motvirke spredning av bilder og informasjon har regimet begrenset tilgang til Internett og har tatt restriktive tiltak på applikasjoner som WhatsApp, Twitter og Instagram, og hevdet at dette tiltaket var nødvendig av hensyn til «nasjonal sikkerhet».
Teheran er ikke fremmed for denne typen informasjonskrigføring. Regimet har tatt i bruk denne strategien mange ganger siden fremveksten av smarttelefoner og sosiale medier for å kontrollere narrativet.
«Å stenge ned mobile internettjenester har blitt en løsning for den iranske regjeringen i tilfelle sivil uro,» sa Doug Madory, direktør for internettanalyse hos overvåkingsfirmaet Kentik.
Demonstrantene omgikk regimets kontroll over internett ved å bruke sikre private forbindelser. De har også delt bilder og informasjon om de kommende protestene med utsalgssteder inkludert den London-baserte kringkasteren Iran International.
Det iranske regimets desinformasjonsstrategi er like gammel som regimet selv. På 1970-tallet forsøkte revolusjonære som kjempet for å styrte den USA-støttede monarken, Shah Mohammad Reza Pahlavi, å fremstille sin leder, Ruhollah Khomeini, som en frihetskjemper.
Khomeinis indre krets, som inkluderte vestlig-trente rådgivere, hjalp ham med å veve et budskap som appellerte til iranere i inn- og utland, og snudde på en smart måte ordene hans for å glede et vestlig publikum.
Metodene hans har vist seg å være ekstremt effektive. Vestlige journalister, som på den tiden stolte på oversettelsene som ble gitt dem av Khomeinis rådgivere, videreformidlet gjerne disse meldingene til verden.
I dag bruker Islamic Revolutionary Guard Corps medier, inkludert Fars News, Tasnim og andre, for å sette den politiske dagsorden og undergrave nasjonal dissens.
Islamic Revolutionary Guard Corps bruker også disse plattformene til å spre propaganda om operasjoner i Irak, Syria og andre steder i Midtøsten hvor regimet har innflytelse med lokale fullmektiger.
Samtidig brukes den engelskspråklige allmennkringkasteren Press TV for å tiltrekke seg vestlige seere, ofte med amerikanske og europeiske kommentatorer som støtter Teherans politikk og verdenssyn.
I mars i år avslørte Ruhollah Mo’men Nasab, tidligere leder for Digital Media Center i Irans kulturdepartement, hvordan regimet forstyrrer informasjonsflyten og diskrediterer aktivister.
Nasab beskrev arbeidet sitt som «psykologisk krigføring», og skrøt av å utvikle programvare og «cyberbataljoner» for å manipulere narrativet på Twitter gjennom falske kontoer.
Arash Azizi, en historie- og Midtøsten-forsker ved New York University, sier at regimet har utviklet sine teknikker for å manipulere informasjon på Internett i mer enn et tiår.
«Den første Twitter-revolusjonen kan ha funnet sted i 2009, da hendelser utspilte seg i Iran,» avslørte Azizi til Arab News, med henvisning til masseprotestene det året, kjent som «den grønne bevegelsen», som brøt ut som svar på de omstridte protestene. . valg av daværende president Mahmoud Ahmadinejad.
«I dag bruker iranere ulike nettverktøy for å gjøre stemmen sin hørt, og det er grunnen til at regjeringen forsøkte å stenge internett fullstendig», forklarte Azizi.
Han la til: «Iranere i utlandet og mange teknologer tar imidlertid en aktiv rolle i å dominere sosiale medier med meldinger om hva som skjer.»
En Twitter-konto kalt @1500tasvir, drevet av en gruppe på 10 iranske aktivister basert i og utenfor landet, ble opprettet i 2019 under bølgen av protester som skyllet over Iran på den tiden.
Siden det siste utbruddet av uroligheter har kontoen lagt ut tusenvis av videoer tatt av demonstranter. En av @1500tasvirs bidragsytere advarte om at regimets begrensning av mobile internettjenester kan sette protestene i fare.
«Når du ser andre mennesker føle det samme, blir du modigere. Du er mer spent på å gjøre noe. Når internett går ned, føler du deg alene,» sa bidragsyteren.
Som svar på det iranske regimets nedleggelse av Internett, lovet Antony Blinken, USAs utenriksminister, at Washington ville «sikre at det iranske folket ikke blir isolert i mørket».
Den 23. september utstedte det amerikanske finansdepartementet D-2 General License for Iran, og strammet inn sanksjonsreglene for å tillate teknologiselskaper å gi det iranske folket flere muligheter for sikre eksterne Internett-plattformer og -tjenester for å bidra til å motvirke regimets retorikk.
Ute av stand til å fullstendig kvele spredningen av informasjon på nettet, har regimet i stedet ty til sin velprøvde strategi om å stenge brukere av sosiale medier hvis innhold sirkulerer bredt.
I følge det statlige nyhetsbyrået IRNA ble Hossein Mahini, en kjent fotballspiller, arrestert «på ordre fra rettsmyndighetene for å ha støttet og oppmuntret til opptøyene på hans sosiale medieside».
En annen høyprofilert innsatt, Shervin Hajipour, en populær sanger som laget en sang av folks tweets om Aminis død og protestene. Han ble angivelig arrestert forrige uke etter at sangen hans nådde 40 millioner visninger på Instagram.
Selv om myndighetene ikke umiddelbart bekreftet Hajipours arrestasjon, lovte Mohsen Mansouri, guvernøren i Teheran-provinsen, å «ta grep mot kjendiser som bidro til å gi gass til protestene».
For å omgå internettblokkaden tyr noen aktivister nå til å distribuere brosjyrer for å kunngjøre tid og sted for planlagte protester, noe som demonstrerer regimets manglende evne til å dempe folkelig uro.
– Iranske myndigheter må fortsatt ha en måte å kontrollere fortellingen på, sa Azizi til Arab News. «Det store flertallet av iranere kan nå tydelig se brutaliteten til dette korrupte regimet. Shia-seminarstudenter i Qom og Mashhad har til og med sendt solidaritetsbrev med demonstrantene.
Azizi støttet «Internasjonalt kom tusenvis av mennesker ut for å støtte demonstrantene. Selv de som vanligvis forsvarer dette regimet i vestlige medier, tier nå.
Denne teksten er oversettelsen av en artikkel publisert på Arabnews.com
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»