Nord-Korea skjøt opp to nye ballistiske missiler torsdag, og kalte våpentestene «en enkel gjengjeldelse» mot Washington og Seoul og deres militærøvelser i regionen.
De nye skuddene kom da FNs sikkerhetsråd møttes i New York for å diskutere oppskytingen av en annen nordkoreansk missil som hadde fløyet over Japan to dager tidligere.
I følge det sørkoreanske militæret ble to kortdistansemissiler skutt opp fra utkanten av Pyongyang inn i Japanhavet torsdag morgen. Den japanske kystvakten bekreftet å ha oppdaget disse prosjektilene.
Denne sjette lanseringen på mindre enn to uker er «absolutt uakseptabel», reagerte Japans statsminister Fumio Kishida umiddelbart.
Tirsdag fløy et Hwasong-12-missil over Japan og reiste rundt 4600 km, trolig den lengste avstanden Pyongyang noen gang har nådd i sine tester, ifølge Seoul og Washington.
Det var første gang på fem år at et nordkoreansk prosjektil passerte over japansk territorium.
Nord-Korea, som vedtok en ny doktrine i september som gjorde dens status som atommakt «irreversibel», trappet i år opp ilden og skjøt opp et interkontinentalt ballistisk missil (ICBM) for første gang siden 2017.
Oppsigelsene er «KPAs rettferdige gjengjeldelse mot de felles militærøvelsene mellom Sør-Korea og USA som forårsaker en eskalering av militære spenninger på den koreanske halvøya», sa det nordkoreanske departementet i en uttalelse torsdag.
Etter tirsdagens lansering innkalte Washington til et hastemøte i FNs sikkerhetsråd. Men Kina, Nord-Koreas allierte og økonomiske partner, la også skylden på USA.
Kina gir Washington skylden.
Pyongyangs missiltester er «nært knyttet» til amerikanske og sørkoreanske militærøvelser, sa Kinas viseambassadør til FN Geng Shuang til rådet.
Han anklaget Washington for å «forgifte det regionale sikkerhetsmiljøet».
Seoul, Tokyo og Washington har trappet opp felles militærøvelser de siste ukene, inkludert antiubåtøvelser og store marineøvelser.
Onsdag avfyrte Sør-Korea og USA fem ballistiske missiler, hvorav en styrtet etter oppskyting, mot dummy-mål i Japanhavet. Og dagen før hadde luftstyrkene i de to landene gjennomført skyteøvelser i Gulehavet.
Seoul kunngjorde også returen til regionen til det amerikanske atomdrevne hangarskipet USS Ronald Reagan, som gjennomførte øvelser med den sørkoreanske marinen i september.
Sikkerhetsrådsmøtet ble støttet av Frankrike, Storbritannia, Albania, Norge og Irland.
USAs FN-ambassadør, Linda Thomas-Greenfield, fordømte «en klar innsats fra Kina og Russland for å belønne (Nord-Korea) sine dårlige gjerninger», og ba om strengere sanksjoner mot Pyongyang.
I mai la Beijing og Moskva ned veto mot en sikkerhetsrådsresolusjon som innførte nye sanksjoner mot Nord-Korea, etter at organet enstemmig vedtok tøffe sanksjoner i 2017.
Ifølge analytikere bruker Nord-Koreas leder Kim Jong Uns regime sjansen til dødslåsen i FN til å presse sine våpenprøver ytterligere.
Seoul og Washington forventer at Nord-Korea gjenopptar sine kjernefysiske tester, som har blitt stoppet siden 2017, sannsynligvis etter det kinesiske kommunistpartiets kongress som begynner 16. oktober.
«På dette tidspunktet ville det virke kontraproduktivt for Kim å trekke seg tilbake og stoppe provokasjonene hans. For ikke å snakke om hvor mye ressurser som er kastet bort på disse våpentestene, sier Soo Kim, analytiker ved RAND Corporation, til AFP.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»