Den urbane ernæringsfysiologen på sporet av de manglende matvarene

Han forklarer også at spesialistene som er dedikert til å beskytte forfedreartene i Quebec skatter blant annet Montreal-melonfrø. Som frøbanker, den mest kjente er på Svalbard(Nytt vindu), i Norge sikrer denne øvelsen at den genetiske arven til planter blir bevart. Problemet er at nå er det få som klarer å dyrke denne berømte melonen. Utseendet skiller seg fra det vi ser på bildene tatt på høyden av sin glans, og smaken samsvarer ikke med beskrivelsene som fortsatt er tilgjengelige.

Frukten har sluttet å utvikle seg med klimaendringer og menneskelig befolkning. Noen ganger glemmer vi alt uhåndgripelig, advarer Bernard Lavallée. Tradisjoner, historier, legender, oppskrifter og konserveringsmetoder går tapt når et folk slutter å dyrke mat. Hvis ikke denne kunnskapen videreformidles, kan disse artene forsvinne, fordi vi har brutt dette spesielle forholdet til dem.

I sin nye bok, illustrert av Simon L’Archevêque, tar den urbane ernæringsfysiologen et skritt tilbake for å forstå de grunnleggende hendelsene som er ansvarlige for erosjonen av matens biologiske mangfold over hele planeten. Fra jakt og sanking til den colombianske utvekslingen, gjennom oppfinnelsen av jordbruk og globalisering, vitner disse delene av historien om effekten av menneskelig atferd på økosystemer, så vel som om gjentakelse av valg, potensielt avgjørende for artens overlevelse. Bernard Lavallée svarte på spørsmålene våre.

Hvordan reagerer du når maten forsvinner?

Jeg synes boka er gjennomsyret av en viss form for nostalgi. For meg, først som menneske, var det viktig å sette følelsene mine der. Hver gang jeg undersøkte visse matvarer og innså hvor lett det var for en utbredt art å forsvinne over natten, knuste det hjertet mitt.

Som ernæringsfysiolog vet jeg at mangfold er grunnleggende for helse. Vi bør spise så mye variasjon som mulig for å dekke våre ernæringsmessige behov. Dette er vanlig råd i mitt yrke. Å la en matvare falle i glemmeboken på den måten, for meg, er farlig. Med den frigjør vi også næringsstoffer som vi kanskje ikke vet om ennå. Vi når en homogenisering av mat: For øyeblikket representerer ni planter (mais, ris, hvete, sukkerrør, potet, soyabønner, oljepalme, sukkerroer og kassava) to tredjedeler av verdensproduksjonen, og fem dyr (biff). , lam, kylling, geit og svin) gir det meste av kjøttet vårt.

Supermarkeder er fulle av mat av alle slag. Står vi overfor en luftspeiling av mangfold?

Det er sant at det er et stort mangfold av matvarer når man bor i et rikt land og at man har gode økonomiske midler. Vi har tilgang til en rekke matvarer som få generasjoner før oss har kjent. Det er flott. På den annen side, hvis vi ser bak forhenget av denne overfloden, ser vi en erosjon av biologisk mangfold over hele planeten. De ender opp med å spise det samme.

For besteforeldrene mine var det nok mye vanskeligere å kjøpe avokado, quinoa eller bananer, mens jeg gjør det enkelt. Men i alle deler av verden er det de samme variantene av avokado, quinoa og bananer. Det er det som er problematisk.

I Canada er det anslått at omtrent 50% av kaloriene forbrukes(Nytt vindu) kommer fra en enkelt kategori av produkter, ultrabearbeidet mat. Vi snakker her om brus, småkaker, chips osv. Denne typen mat består av bare en håndfull arter, som hvete, sukker og palmeolje.

Hvorfor er tapet av biologisk mangfold i maten bekymringsfullt?

Gjennom historien har dramatiske fenomener blitt assosiert med den massive forsvinningen av arter, slik som den mest kjente, dinosaurenes. Asteroiden som krasjet inn i jorden markerte slutten på denne epoken. Etter flere millioner år kom livet tilbake. I dag er det mennesker som i stor grad er ansvarlige for den mye høyere utryddelsesraten for biologisk mangfold enn gjennomsnittet, og maten vår har mye med det å gjøre. For å brødfø befolkningen vår blir naturlige økosystemer overtatt og deretter erstattet av monokulturmarker og beitemarker, noe som i stor grad skader dyrelivet.

Øyer lærer oss mye om naturens sårbarhet. Spesialister har innsett at de er spesielt skjøre, siden de er små rom der arten aldri blir utsatt for ulike rovdyr i sitt habitat.

Øyene har vært åsted for et stort antall utryddelser tidligere. Det er anslått at de representerer omtrent 5 % av planetens territorier, men de har vært ofre for 60 % av utryddelsene forårsaket av mennesker.

I dag anslår disse forskerne at de naturlige økosystemene som finnes på kontinentene har blitt like sårbare som øyene. Gjennom landbruk og byspredning har folket vårt spist av landet for å gjøre det om til øyer med biologisk mangfold innenfor et hav av åkre og beitemarker.

Boken presenterer fem viktige stykker historie for å forklare den nåværende kollapsen av biologisk mangfold i mat. Hva er de nyere fenomenene som bidrar til dette?

Tout le monde, partout sur la planète, est en train de s’occidentaliser, c’est-à-dire de manger de plus en plus d’aliments ultra-transformés produits à part d’une poignée d’espèces seulement et de consommer Kjøtt. Globalisering og industrialisering er årsaken. For å møte denne økende etterspørselen er det valgt ut spesifikke planter for å mate dyrene beregnet på konsum. De ble valgt ut for at de var enkle å temme. Da investerer vi i forskning og utvikling for å øke produktiviteten din.

Mat må ikke bare bestå denne produktivitetstesten, men også være motstandsdyktig mot transport. Før denne epoken trengte ikke friskhet å holdes lenge og maten måtte ikke reise tusenvis av mil. De forfedres varianter har blitt forlatt av disse grunnene.

Åkrene våre inneholder kun noen få arter, noe som gjør dem spesielt sårbare for sykdommer, skadeinsekter og klimaendringer.

Hvordan beskytte matens biologiske mangfold?

Dette er så store og systemiske problemer at det er kritisk at ansvaret ikke faller på den enkeltes skuldre. Det ville vært helt urettferdig. Menneskene som lider mest av denne erosjonen av kostholdsmangfoldet er de minst bemyndigede. Regjeringer og landbruksnæringen må engasjere seg. Tilgang til sunn mat er en grunnleggende rettighet. En del av befolkningen henvender seg imidlertid til ultrabearbeidede produkter, fordi det er den eneste tilgjengelige måten å fylle magen på.

Les États devraient par eksempel tilrettelegge l’accès à une diversity d’aliments frais et peu transformert til combattant les déserts alimentarires, i augmentant le salaire minimum et in offrant des cours de cuisine à l’école pour éviter que les agrisdependent de» -mat industri.

Noen svar er redigert for klarhet.

Til forsvar for biologisk mangfold av mat : på sporet av manglende mat, Bernard Lavallée, Éditions La Presse, Montreal, 272 sider (publisert 11. oktober).