Etter valget svinger Sverige til høyre

Det tok en måned med tøffe forhandlinger etter det historiske parlamentsvalget før Sverige endelig fikk en ny regjering. 17. oktober 2022 ga Stockholms parlament grønt lys til lederen for moderat høyre Ulf Kristersson, som dermed blir ny statsminister. De 176 varamedlemmer fra de fire høyrepartiene stemte for, mens de 173 fra venstre- og sentrumsopposisjonen stemte imot.

Den 18. oktober presenterte Kristersson sin regjering for kongen av Sverige, som umiddelbart etterfulgte det avtroppende venstreteamet, ledet av statsminister Magdalena Andersson. Dermed ble det slutt på åtte års styre fra det sosialdemokratiske partiet, som har preget svensk politisk liv mer enn noe annet parti siden 1930-tallet.

Nå til vekslingen. Hvis det ikke er første gang høyresiden styrer landet, kommer det tilbake med makt i en enestående konfigurasjon. Det nye maktlaget består av statsråder fra de moderate partiene (19,1 % ved valgene), Kristendemokratiet (5,3 %) og de liberale (4,6 %). Som ventet har ikke de nasjonalistiske og populistiske Sverigedemokraterna (SD), som har blitt det viktigste høyrepartiet og det andre partiet i landet med 20,5 % av stemmene, noen ministerverv. Det var en forutsetning for at det lille Venstre, historisk sett i strid med SDs anti-innvandringsstandpunkter, gikk med på å være der.

En sentral aktør i svensk politisk liv

SD ville imidlertid spille en betydelig, til og med overveiende, rolle innenfor denne høyrekoalisjonen. Og der ligger den virkelige endringen i svensk politikk. Partiet, som ble opprettet i 1988 av ledere av rasistiske bevegelser, inkludert nynazister spesielt, hadde siden 2005, under drivkraften fra sin leder Jimmie Åkesson, blitt forvandlet til en ganske klassisk populistisk og nasjonalistisk formasjon, men det hadde alltid vært praktisk talt utelukket. av det politiske livet. livet på landsbasis så langt. Han hadde forsøkt å dempe talen sin, utelukke alle som kom med rasistiske kommentarer, han hadde vært et fugleskremsel i lang tid. Ved to anledninger hadde sosialdemokratene, sentrumspartiene og den liberale høyresiden til og med forhandlet fram politisk unaturlige avtaler for å frata SD all innflytelse.

Men hans valgsuksess – han gikk fra 2,9 % i 2006 til 20,5 % i år – endte opp med å gjøre ham til en nøkkelspiller på høyresiden. Spesielt siden partiet har forsøkt å humanisere sin diskurs om integrering og immigrasjon og har begynt å vise seg til fordel for EU (det var lenge imot det). SD tok i økende grad velgere fra både sosialdemokratene og den tradisjonelle høyresiden. Moderaterna og Kristdemokraterna endte opp med å bryte SDs isolasjon i fjor ved å forhandle frem en avtale med dem på et budsjettforslag, godkjent av det svenske riksdagen, til tross for motstand fra de regjerende sosialdemokratene.

På programmet: bekjempelse av kriminalitet, immigrasjon…

I tillegg til å ha representanter i regjeringskanselliet og dermed være fullt tilknyttet den regjerende koalisjonen, fikk SD flere kommisjonspresidenter i parlamentet, som for eksempel utenriks- og justispresidentene. Hans innflytelse er særlig markert i innholdet i avtalen mellom de fire partiene, som utgjør handlingsprogrammet til den nye regjeringen. Denne 63-siders teksten ble offentliggjort 14. oktober 2022 Tidö-avtalen (på norsk), utvikler et nytt sosialt prosjekt langt unna modellen for generøsitet og toleranse som vanligvis forbindes med Sverige.

Tanken er å angripe på strak arm. «samfunnets store problemer» på områdene kriminalitet, migrasjon og integrering, økonomi, skole, helse, energi og klima. Egentlig er nesten alle målinger inkludert i SD-programmet. Spørsmål knyttet til kriminalitet og immigrasjon opptar nesten halvparten av dokumentet og anses som prioritert. Sverige har en høy drapsrate, blant de høyeste i Europa, knyttet til skyting (mer enn 50 mennesker ble skutt og drept i 2022, et rekordår).

I de aller fleste tilfeller dreier det seg om oppgjør mellom gjenger og gjerningsmennene blir nesten aldri arrestert. I tillegg kommer angrep med granater og andre hjemmelagde bomber (igjen har Sverige den høyeste frekvensen i Europa), samt handlinger knyttet til den mest klassiske kriminaliteten. Gitt dette tar høyresiden til orde for radikale reformer.

Hun ønsker å endre grunnloven slik at politiet kan gjennomføre systematiske søk i enkelte nabolag og pålegge andre restriksjoner som et forebyggende tiltak, særlig for å bekjempe sirkulasjonen av våpen. Den ønsker også å etablere prinsippet om anonyme vitner i visse prosedyrer, og henter særlig inspirasjon fra Frankrike. Han knytter muntert sammen innvandring og kriminalitet, og ønsker også å utvise gjengmedlemmer som ikke er svenske statsborgere og ønsker å doble fengselsstraffen for ethvert gjengmedlem, etter det som gjøres i Danmark.

Et «paradigmeskifte» i asylpolitikken

På innvandringsfeltet er hovedlinjen å redusere antallet personer som kommer sterkt, med unntak av studenter på høyt nivå. Tanken er å gå over til et selektivt immigrasjonssystem og redusere familiegjenforening så mye som mulig. Når det gjelder asylpolitikk, ønsker høyresiden en «paradigmeskifte» til hva «Sverige er ikke rausere enn det som er fastsatt av forpliktelsene knyttet til europeisk og internasjonal lov.»

Landet, som har tatt imot forholdsmessig flere flyktninger de siste tiårene i Europa, skal nå praktisere en «minste mottaksnivå». Bare 900 flyktninger per år vil bli tatt inn i territoriet under FN-kvoter, mot dagens 6400. Landet skal også utrede muligheten for å sette ut asylsøknader til andre land i store mottak, igjen etter dansk modell.

Høyresiden ønsker også å intensivere utvisningen av papirløse innvandrere, sterkt begrense mulighetene for å få svensk statsborgerskap, gi utlendinger økonomiske insentiver til å returnere til landet sitt, skjerpe kravene for å mestre svensk, tvinge enda flere utlendinger til å jobbe og redusere nesten all økonomisk bistand . som de drar nytte av i dag.

Utvisning ved manglende overholdelse av «svenske verdier»

Blant de mange tiltakene som vekker harme hos organisasjoner som tar imot innvandrere, er det minst ett som kan reise juridiske problemer: det som gjelder utvisning av en utenlandsk person som ikke oppfører seg iht. Svenske kjerneverdier.

Mangel på respekt for reglene, tilknytning til en organisasjon, et nettverk eller en kriminell klan, prostitusjon, narkotikaavhengighet, deltakelse i en voldelig eller ekstremistisk organisasjon…, forfatterne av denne teksten spesifiserer at levedyktigheten til slike Prosjektet må først av alle vurderes under svensk og internasjonal lov. «Så du vil ha et sedelighetspoliti! », fordømte Nooshi Dadgostar, lederen av Venstrepartiet, under en høyt publisert tale i parlamentet som talte til det nye flertallet 17. oktober.

Denne innvandringsfiendtlige linjen kan endres under parlamentariske debatter og har fordelen av å tilfredsstille SD.

Folkeopinionen går inn for en strengere mottakspolitikk

Fordi de andre høyrepartiene er følsomme for et annet fenomen, er det lite kommentert i analysen av resultatene av parlamentsvalget. Den offentlige opinionen i Sverige er overveldende for en strengere fosterpolitikk. Og i likhet med høyrepartiene har det store sosialdemokratiske partiet tydeligvis gått mot en mye mer restriktiv linje, uten imidlertid å foreslå endringer så radikale som de som ligger i Tidö-avtalen.

«Husk at ikke mindre enn 80 % av de svenske velgerne stemte på partier som nå ønsker å begrense innvandringen ytterligere»fremhevet statsviteren og politisk journalist Cecilia Garme i Kvartal (på svensk), et ledende nettdiskusjonsmagasin.

For øvrig inneholder Tidö-avtalen andre tiltak, spesielt på energiområdet, hvis hovedmål ikke lenger vil være å oppnå «100 % fornybar energi», som venstreregjeringen gikk inn for, men kl «100 % ikke-fossil energi». Høyre ønsker med andre ord å gjenopplive atomkraft, som lenge har vært i ferd med å bli avviklet i Sverige. Tanken er at begge deler «start nedstengte kraftverk på nytt», å bygge nye på eksisterende nettsteder, men også å åpne nye nettsteder, noe som vil kreve lovendringer.

En europeisk utenrikspolitikk

Til slutt foreslår dokumentet en rekke mer klassiske tiltak, som å drastisk redusere køene til sykehusbehandling, nasjonalisere helsesektoren, som er avhengig av kommunene, stimulere til kunnskapsundervisning i offentlig utdanning (som anses som dårlig i Sverige) og til og med forankre rett til abort i grunnloven. Dette siste tiltaket er utvilsomt den eneste overraskelsen som anses som positiv for venstreopposisjonen. Selv om retten til abort ikke er truet i Sverige, ser dens mål ut til å beskytte retten mot anklager om moralsk konservatisme.

Når det gjelder utenrikspolitikk, Sveriges forhold til EU og til NATO, som det ønsker å være medlem av, sier Tidö-avtalen ingenting om det. Dette er trolig et område hvor trepartsregjeringen kan gi seg selv litt slingringsmonn med hensyn til SD. Den tradisjonelt euroskeptiske formasjonen bør imidlertid ikke stikke en kjepp i hjulene til en regjering som vil presidere over EU fra januar 2023 i seks måneder.

Ikke uten dyktighet endret Jimmie Åkesson og andre SD-tjenestemenn den nasjonalistiske partilinjen til en tydelig atlantisk og pro-NATO-orientering, og stilnet en intern fraksjon som fortsatt er fiendtlig mot EU og NATO. På samme måte er SD et av de få høyrepopulistiske partiene i Europa som viser en tydelig pro-ukrainsk holdning og mistillit til Russland.

På europeisk nivå vekker imidlertid den nye svenske regjeringen frykt og kritikk for sin de facto-allianse med et parti som ofte beskrives som høyreekstreme. Dans le groupe libéral Renew, dont fait partie la formation Renaissance d’Emmanuel Macron, au Parlement européen, presidenten Stéphane Séjourné voudrait ekskluderer seule députée suédoise, den libérale Karin Karlsbro, for deres tilslutning til et parti som inngikk en avtale med ekstrem høyre. I EU-parlamentet er SD en del av gruppen av konservative og reformister, spesielt med Giorgia Melonis Fratelli d’Italia, men har ingen koblinger til det franske nasjonalmøtet og de andre pro-russiske populistpartiene.

I Sverige, i media og i samfunnet generelt oppfattes ikke SD lenger som et ekstremistisk parti, bortsett fra en del av venstresiden. Det identifiserer seg som et populistisk og anti-eliteparti med nasjonalistiske og fremmedfiendtlige aksenter, men i ferd med normalisering.

han kommer nærmere de facto mer og mer fra de andre høyrepartiene og viser noen ganger pragmatisme, for å veie for virksomheten. En ting er sikkert: knyttet til regjeringen vil ikke SD-toppene lenger kunne holde en oppklaringstale som før. «Det vil være umulig for dem å kaste seg over andre siden de har så mye formell og praktisk innflytelse på saker som er viktige for dem,» sier Cecilia Garmé. Og det vil også bety en endring i svensk politisk liv.