Iran, som allerede er et av landene som fullbyr flest dommer i verden, har til hensikt å bruke dødsstraff for å stoppe protestbevegelsen ved å skape et klima av frykt i befolkningen, fordømte frivillige organisasjoner.
• Les også: Aktivister frykter tøffere inngrep mot kurdere
• Les også: Syv land gir opp det inkluderende «One Love»-armbåndet
Justice har allerede avsagt seks dødsdommer siden begynnelsen av demonstrasjonene knyttet til døden 16. september til Mahsa Amini, en 22 år gammel kurdisk kvinne arrestert for brudd på kleskoden.
Dette tallet forventes å stige ettersom det, ifølge Amnesty International, for øyeblikket er minst 21 personer som står tiltalt for hengende lovbrudd.
Iran er det mest henrettede landet i verden utenfor Kina, ifølge menneskerettighetsgrupper. Minst 314 personer ble henrettet der i 2021 ifølge NGO, mens den Norge-baserte gruppen Iran Human Rights (IHR) rapporterer om mer enn 482 henrettelser i år.
For Amnesty er «skuerettssakene» organisert de siste ukene av myndighetene «ment å skremme de som deltar i det folkelige opprøret og fraråde andre å slutte seg til bevegelsen».
Denne strategien tar sikte på å «innpode frykt i befolkningen», legger organisasjonen til, som kritiserer «en skremmende eskalering i bruken av dødsstraff som et verktøy for politisk undertrykkelse».
Iranske domstoler har funnet de seks dødsdømte skyldige for å være «fiender av Gud» («mohareb» på persisk)» eller «korrupsjon på jorden» («efsad-e fel arz»), ifølge Mizan Online Judicial Agency. Autoritet.
Blant dem er Mohammad Ghobadlou, en ung mann hvis mor dukket opp på sosiale medier og bønnfalt følelsesmessig for sønnens liv, ifølge Amnesty.
Blant listen over 21 personer som er truet med dødsstraff er Farzaneh Ghare-Hasanlou og hennes ektemann, Hamid, en lege, ifølge Amnesty. Samt Saman Seydi, alias Saman Yasin, en Teheran-rapper fra den kurdiske minoriteten, som støttet protesten på sosiale medier og er anklaget for å ha skutt i luften.
Frivillige organisasjoner er bekymret for den spesielt høye andelen medlemmer av etniske minoriteter, som kurdere eller baluchier fra sørøst i landet, blant de som er dømt til døden.
På dette anspente bakteppet oppfordrer menneskerettighetsgrupper det internasjonale samfunnet til å ta felles aksjoner for å prøve å overbevise det iranske regimet om å stoppe henrettelsene.
Spørsmålet forventes å komme opp under en sjelden sesjon om Iran i FNs menneskerettighetsråd torsdag.
«Med mindre det internasjonale samfunnet sender et veldig, veldig sterkt budskap til den islamske republikken, vil vi møte massehenrettelser», advarte IHR-direktør Mahmood Amiry-Moghaddam på verdenskongressen mot dødsstraff i Berlin.
Han fremhevet ikke bare politiske henrettelser, men også «de med mindre politisk tyngde, spesielt de som er knyttet til narkotikasmugling».
I møte med denne økningen i henginger har mobiliseringen mot dødsstraff vokst det siste året i Iran og i utlandet, spesielt på sosiale medier ved å bruke søkeordet #edam_nakon («ikke henrett» på persisk), som har blitt viralt.
Blant iranerne som vanser i fengsler er regissør Mohammad Rasoulof, hvis dødsstrafffilm «There Is No Devil» vant Gullbjørnen på filmfestivalen i Berlin i 2020. Han ble arrestert før krangelen startet.
«Den islamske republikken har brukt dødsstraff for å konsolidere fryktmuren i 43 år», og den islamske revolusjonen i 1979, understreker Mahmood Amiry-Moghaddam. «De nåværende protestene har falt denne muren, men myndighetene prøver å gjenoppbygge den med undertrykkelse og dødsdommer.»
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»