Konflikten mellom Roma og Paris om Ocean Viking-saken har igjen skapt splittelse i Europa rundt det eldgamle spørsmålet om immigrasjon. EU-kommisjonen har støttet opp med å presentere en ny handlingsplan for å bekjempe ulovlig innvandring i det sentrale Middelhavet. Men en ny krise truer på Balkan-ruten, den travleste i Europa.
Et humanitært skip som fraktet 234 migranter, inkludert 57 mindreårige, har seilt i internasjonalt farvann i nesten tre uker. Etter at Roma nektet å tillate tilgang til italienske havner, landet Ocean Viking, et norsk-flagg skip drevet av den franske NGO SOS Méditerranée, i Toulon, Frankrike. Hendelsen utløste en diplomatisk krise mellom Italia og Frankrike. «Vi må huske på at et klart flertall av mennesker som ankommer i dag via den sentrale middelhavsruten ikke har behov for internasjonal beskyttelse,» sa EUs innenrikskommissær Ylva Johansson, og la til at mange av disse migrantene kom fra hovedsakelig fra Egypt, Tunisia og Bangladesh av arbeidshensyn. .
Brussel har kjempet i årevis for å komme til enighet om omfordeling av innkommende innvandrere. I forkant av det ekstraordinære rådet for justis- og innenrikssaker 25. november 2022 har EU-kommisjonen presentert en handlingsplan for det sentrale Middelhavet, som foreslår en rekke tiltak for å møte de aktuelle utfordringene underveis. Målet er å stoppe ulovlig innvandring i Middelhavet og å styrke medlemslandenes solidaritet og ansvar. Hva? Intensivere samarbeidet med opprinnelses- og transittland, forhindre irregulær immigrasjon, vedta en mer koordinert tilnærming til etterforskningsaktiviteter og Gir seg. Kommisjonen har varslet at lignende handlingsplaner vil bli utviklet for migrasjonsruter gjennom det østlige Middelhavet og det vestlige Balkan.
Ifølge Johansson har handlingsplanen også som mål å fremskynde implementeringen av solidaritetsmekanismen som ble vedtatt av 19 EU-medlemsland og 4 assosierte stater i juni i år. I den lover landene å ta imot 8000 flyktninger som har blitt reddet utenfor Middelhavskysten av sørlige EU-medlemsstater innen utgangen av juni 2023. Men konfrontasjonen mellom Frankrike og Italia kan utfordre avtalen. Den nye høyreorienterte regjeringen i Roma vil helst ikke la private skip redde migranter i italienske havner. Som gjengjeld sa Paris at de ikke lenger ville motta 3500 italienske migranter og oppfordret andre EU-land til å suspendere sin deltakelse i EUs gjenbosettingsprogram for migranter og ta lignende skritt. På den annen side sa Roma at noen NGO-skip bryter internasjonal lov. I mellomtiden har Frankrike nektet adgang til landet for 123 av Ocean Vikings 234 migranter. 25. november vil også EUs innenriksministre holde samtaler for å løse denne tvisten.
Problemet med fordeling av flyktninger
I en felles uttalelse kritiserte Italia, Hellas, Kypros og Malta andre medlemsland for ikke å gjøre nok for å dele byrden for asylsøkere. Notatet indikerer at bare en liten prosentandel av migrantene som ankommer de fire landene blir omfordelt mellom statene. Ifølge kommisjonen er så langt bare 117 migranter av 8000 flyttet under den frivillige solidaritetsmekanismen. Italias innenriksminister Matteo Piantedosi sa at han hadde oppnådd «absolutt utilstrekkelige resultater» for solidaritetsmekanismen. Ministeren understreket også at andre stater ikke var villige til å ta sitt ansvar da skip som fraktet nesten 1000 migranter ventet dager før de ble tildelt en havn utenfor den italienske kysten. Piantedosi ønsket EU-planen velkommen og gjentok viktigheten av å reaktivere solidaritetsplanen som ble avtalt i juni.
EU-kommisjonens talskvinne Anitta Hipper sa at det er en «klar og utvetydig forpliktelse» til å redde mennesker i nød, og at det ikke bør gjøres noen forskjell mellom NGO-fartøyer og andre.
For Madrid har Euro-Middelhavslandene allerede vist fleksibilitet når det gjelder å etablere effektive prosedyrer for å bekjempe irregulær immigrasjon, forbedre returer og gi bedre støtte til asylsystemet. Den spanske innenriksministeren, Fernando Grande-Marlaska, sa at den frivillige solidaritetsmekanismen må være forutsigbar slik at hvert land på forhånd kan definere forpliktelsene det må overholde. Ifølge Spania er den eneste måten å effektivt håndtere migrasjonsstrømmene på lang sikt gjennom tett samarbeid mellom opprinnelses-, transitt- og destinasjonslandene.
Tyskland og Belgia rekordhøye ankomster
Midt i en diplomatisk krise mellom Roma og Paris kommenterte den tyske ambassadøren i Italia, Viktor Elbling, i en tweet: «Italia gjør mye på immigrasjon, men det er ikke den eneste: 154.385 asylsøkere i Tyskland». fra januar til september 2022, 110 055 i Frankrike, 48 935 i Italia. Hver representerer 0,186% av den tyske befolkningen, 0,163% av den franske befolkningen og 0,083% av den italienske befolkningen. Så langt i år har føderalt politi identifisert 75.934 uautorisert innreise til Tyskland. Det var 12 700 ulovlige innreiser i september og 13 400 i oktober. Senest la Tyskland ut femsifrede månedlige data under flyktningkrisen i februar 2016.
Belgia har nylig mottatt mer enn 4000 asylsøknader per måned og sliter med å finne overnatting for asylsøkere. Belgia har støttet en felles europeisk tilnærming i årevis og går inn for den europeiske mekanismen for omplassering av innvandrere, men under forutsetning av at asylsøkere faktisk er registrert i ankomstlandet og at sekundære bevegelser forhindres.
Den belgiske statssekretæren Nicole de Moor besøkte Kongo forrige uke og planlegger å besøke Egypt. Handling «på bilateralt nivå» som «fungerer», sa de Moor, men la til at «bedre resultater kunne oppnås hvis EU som helhet hadde å si». Den belgiske statssekretæren ønsket også velkommen til den nye handlingsplanens vektlegging av å jobbe med opprinnelses- og transittland, samt å avskrekke folk som prøver å reise til Europa, men som neppe vil bli akseptert som asylsøkere.
Den nye krisen i horisonten langs Balkanruten
De siste månedene har antallet irregulære migranter som kommer via ruten for Vest-Balkan økt betydelig. «Et stort antall av dem kommer gjennom Serbia,» forklarte kommissær Johansson, «fordi de kommer inn uten visum og deretter til EU-land.» Under press fra Brussel har Serbia tilpasset sin visumpolitikk med EUs for visse land i Asia, Afrika og Karibia. Visumfrie innreiseavtaler med Tunisia og Burundi utløp i november.
Serbias president Aleksandar Vučić kunngjorde at Serbia snart vil innføre visum med to andre land, uten å spesifisere hvilke. Under et besøk i Beograd takket den østerrikske forbundskansleren Karl Nehammer det serbiske statsoverhodet for å ha «støttet slutten på denne asylturismen gjennom liberalisering av visum for borgere fra India, Tunisia og andre land». «Vi hadde et stort antall asylsøkere fra India, sa Nehammer, Vučić reagerte og forårsaket ingen problemer for Østerrike. 16. november signerte Serbia, Ungarn og Østerrike et memorandum for å styrke samarbeidet om migrasjon og grensebeskyttelse.
Bosnia-Hercegovina (BiH), Kroatia og Slovenia er de viktigste knutepunktene for migranter på vei til Vest-Europa. Rundt 2600 migranter er for tiden registrert i mottakssentre i Bosnia-Hercegovina, mens ytterligere 700 migranter stort sett bor nær EU-grensen. Burundis borgere er blant de beste nasjonalitetene av opprinnelse, noe som er et direkte resultat av landets visumfrie regime med Serbia. Bosniske myndigheter har identifisert høyrisikoland å signere tilbaketaksavtaler med, men prosessen har blitt forsinket. Så langt er det kun signert én avtale med Pakistan. Sammenlignet med tidligere år ser Sarajevos respons på migrasjonspresset ut til å være mer effektiv, men selv i dag anses antallet politifolk som vokter statens grenser som utilstrekkelig.
Kroatia, Slovenia og Bulgaria – Forvaltning av ytre grenser i Schengen-området
I følge Žarko Katic, statssekretær i det kroatiske innenriksdepartementet, har Kroatia opplevd en økning på 146 % i ulovlige kryssinger. Og opprinnelseslandene til innvandrerne som kommer til Kroatia har også endret seg. Tradisjonelt kom innvandrere fra Midtøsten og Nord- og Afrika sør for Sahara. De fem beste opprinnelseslandene i år er Irak, Burundi, Tyrkia, Afghanistan og Cuba.
Trenden med migrasjonsstrømmer er lik den i Slovenia, som registrerte 21 467 ulovlige grensepasseringer i løpet av de første 10 månedene av 2022, en 160 % økning i ankomster sammenlignet med året før. Nok en gang kom de fleste av disse innvandrerne fra land som Burundi, India, Cuba, Afghanistan og Bangladesh. Beograds beslutning om å følge EUs visumpolitikk har allerede ført til et fall i ankomster av burundiske og tunisiske statsborgere.
Ankomstene øker også i Bulgaria, en kandidat for Schengen-området, hvor presset øker på grensen til Tyrkia. Hendelser forårsaket av smuglere og migranter har skjedd daglig de siste ukene. I september ble det for første gang erklært unntakstilstand i tre regioner i det sørlige Bulgaria på grunn av migrasjonsstrømmer. I mellomtiden har Europol diskutert dannelsen av felles grenseintervensjonsteam med Sofia.
Det økende migrasjonstrykket langs Balkan-ruten skaper også spenninger mellom Wien og Zagreb. Den østerrikske innenriksministeren Gerhard Karner sa faktisk at han ville nekte Kroatia, Bulgaria og Romania medlemskap i Schengen-området på grunn av det enorme migrasjonspresset Østerrike står overfor. Landet har registrert ankomsten av rundt 100 000 migranter i år, hvorav 75 000 ikke tidligere var registrert i noe annet EU-medlemsland.
Den østerrikske kansleren Nehammer trakk seg imidlertid tilbake og sa at regjeringen hans ville støtte Zagrebs inntreden i Schengen. Ljubljana har også mottatt priser i denne forbindelse. Utenriksminister Tanja Fajon gjentok sin støtte til at Kroatia skal gå inn i fribevegelsessonen, men om nødvendig vil landet innføre grensekontroll med Kroatia, da Slovenia ikke har til hensikt å bli et nedslagsfelt for ulovlig innvandring, sa han.
Denne artikkelen ble laget med bidrag fra AFP, ANSA, Belgia, BTA, dpa, EFE, FENA, HINA, STA, Tanjug som en del av European Newsroom-prosjektet.
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»