Ved University of Pavia (Lombardia) testes for tiden en vannrenser av en bestemt type. Sistnevnte vil sannsynligvis rense radioaktivt vann mye mer effektivt enn prosesser som brukes i dag. Det kan blant annet muliggjøre behandling av vann på stedet og rundt Fukushima Daiichi kraftverk.
En prosess testet i en italiensk forskningsreaktor
Derfor er det i Nord-Italia denne nye radioaktive vannrenseren har blitt testet i flere måneder ved Lena (Laboratory of Applied Nuclear Energy) ved University of Pavia. Dette laboratoriet inneholder en liten kjernefysisk forskningsreaktor (TRIGA-type) som har vært i drift siden 1965.
Teknologien, kalt «WoW» Water, har evnen til å skille vannmolekyler ved osmose fra andre grunnstoffer, spesielt radioaktive ioner, men også ulike forurensninger. Designerne spesifiserer at den ikke krever filtre uten å spesifisere detaljene for driften. Renseren må fortsatt gjennomgå en siste serie med tester på et annet sted i Piemonte før mulig industrialisering av denne prosessen i løpet av de kommende månedene.
I følge rapporten «Radioactive decontamination of water» publisert av CNN i oktober 2013, kan denne teknologien multiplisere effektiviteten til rensemetoder som brukes i dag med 1000. Spesielt kan frekvensen av radioaktivt cesium i forurenset vann reduseres med 7500 ganger ifølge universitetet. Denne oppfinnelsen vekker naturligvis håp på Japans side.
Håper på dekontaminering av vann i Fukushima Daiichi
På Fukushima Daiichi-området er behandling av forurenset grunnvann og havvann nær anlegget et sentralt tema. For tiden er ca. 25 000 moh3 vann renses hver måned på det japanske anlegget. Denne behandlingen genererer store mengder radioaktivt avfall (slam og rusk), hvor lagring medfører en betydelig kostnad.
Ifølge forskere som jobber med den nye renseteknikken, kan konsentrasjonen av disse restene øke betraktelig. På Fukushima Daiichi-stedet anslår de at det månedlige volumet på nesten 5000 m3 av det nåværende avfallet kan reduseres til bare 5 m3.
Det skal bemerkes at bruksområdene til denne nye renseren ikke er begrenset til behandling av radioaktivt vann og kan påvirke alt vann som krever behandling. Oppfinneren av denne prosessen, ingeniør Adriano Marin, hadde opprinnelig til hensikt å rense vannet i afrikanske landsbyer, før han reviderte ambisjonene sine for dette lovende verktøyet oppover.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»