ESRANGE ROMSENTER: Ved -20°C bryter en vitenskapelig rakett seg løs fra det snødekte baldakinen i det svenske Arktis: fra dette romsenteret, et av de nordligste på planeten, vil en satellitt skytes opp i løpet av de kommende månedene, for en ev. premiere på det europeiske kontinentet.
Ikke en katt i horisonten, bare noen få reinsdyr: skogørkenen som dekker regionen forklarer hvorfor rombasen er installert på dette stedet, ved foten av «Radarbakken», 200 kilometer over polarsirkelen.
– Her har vi 5200 kvadratkilometer der ingen bor, så du kan enkelt skyte av en rakett som faller uten å skade noen, sier Mattias Abrahamsson, kommersiell direktør i Swedish Space Corporation (SSC), til AFP.
Nettstedet ble opprettet av European Space Agency (ESA) i 1966 for å studere jordens atmosfære og nordlyset, og har investert mye de siste årene for å tilby fasiliteter som er i stand til å sende satellitter.
I en enorm ny hangar som kan huse sammenstillingen av to 30-meters raketter, opererer Philip Påhlsson, leder av «Nouveau Esrange»-prosjektet, en stor løftedør.
Utenfor ettermiddagens rosa skumring ser vi anleggsmaskiner aktiveres for å fullføre byggingen av tre nye utskytningsramper.
et stort skritt
«Det er herfra satellittene skal skytes opp fra neste år,» understreker Påhlsson. «Det er et stort skritt, det største siden etableringen av Esrange.»
Rundt 600 såkalte suborbitale raketter, inkludert «Suborbital Express 3» på denne iskalde dagen i slutten av november, er allerede skutt opp fra dette hjørnet av helt nord i Sverige.
Hvis disse maskinene er i stand til å nå verdensrommet i høyder på 260 kilometer, kan de imidlertid ikke settes i bane rundt jorden.
Men med den fremtidige første oppskytningen av en satellitt, håper basen å bli med i en lukket klubb med store navn i romerobringens historie som Baikonur i Kasakhstan, Kourou i Fransk Guyana eller Cape Canaveral i Florida.
Fra de portugisiske Azorene til den norske arktiske øya Andøya via spanske Andalusia og Shetlandsøyene, fortsetter listen over konkurrerende europeiske prosjekter å vokse, alle fast bestemt på å være de første til å klare det.
«Vi tror at vi er klart de mest avanserte,» sier SSC, som tar sikte på et første skudd sent i 2023 eller tidlig i 2024.
Det offentlige selskapet er i samtaler med flere rakettdesignere og kunder som ønsker å sette satellitter i bane, i en bransje i full eufori.
Med det gjenbrukbare sceneprosjektet Themis vil Esrange også være vertskap for ESA-tester på raketter som kan hvile på bakken, slik som den amerikanske milliardæren Elon Musk.
Mens Plesetsk-basen i Nordvest-Russland gjorde noen oppskytinger etter slutten av den kalde krigen, kan ingen andre land på det europeiske kontinentet gjøre krav på denne tittelen.
Hvorfor opplever Europa, så langt fra den mest gunstige ekvator for satellitter, en slik romboom?
– Satellitter er mindre og billigere, og i stedet for å sende én stor, kan du dele dem opp i flere mindre, og det driver etterspørselen, sier Philip Påhlsson.
Aldri siden begynnelsen av erobringen av verdensrommet har så mange gjenstander blitt skutt opp i verdensrommet som i 2021. Og nye rekorder er ventet i årene som kommer.
En nordpol-sørpolbane (i stedet for øst-vest) er tilstrekkelig for mange av dem, noe som gjør steder som Esrange interessante.
En annen fordel: å være nær europeiske kunder unngår lang og kostbar frakt av satellitter til Kourou.
Ukraina
Her som i andre deler av Europa snakker vi for øyeblikket om «mikro-launchers». Raketter på rundt 30 meter som er i stand til å frakte last på noen hundre kilo. På lengre sikt sikter SSC på lanseringer på mer enn ett tonn.
Å jobbe i det harde arktiske klimaet «inkluderer dets mange utfordringer», erkjenner vi i SSC.
I fryseluft kreves det ekstra forsiktighet, spesielt ved håndtering av metaller som har blitt sprøere.
Men krigen i Ukraina – der Europas Vega-rakettmotorer er laget – og sammenbruddet av vestlig romsamarbeid med Russland har ytterligere økt interessen for rombaser på det gamle kontinentet.
«Europa trenger uavhengig tilgang til verdensrommet, og den forferdelige situasjonen i Ukraina har endret konteksten for rombransjen,» sa Påhlsson.
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»