EU-kommisjonen planlegger å øke EUs selvforsyning med viktige råvarer som trengs for de grønne og digitale overgangene, med mål på opptil 30 % for noen av dem, ifølge en høytstående EU-tjenestemann.
I september kunngjorde kommisjonens president, Ursula von der Leyen, lanseringen av en forordning om kritiske råvarer. Målet med dette er å kjempe mot Europas avhengighet av Kina for metaller og mineraler som trengs for å produsere alle typer produkter, fra vindturbiner til elbilbatterier til smarttelefoner.
«Vi må unngå å bli avhengige igjen, slik vi har gjort med olje og gass»understreket fru von der Leyen. EU vil identifisere strategiske prosjekter langs forsyningskjeden, fra utvinning til raffinering, prosessering og resirkulering, fortsatte han.
EUs leder er for tiden i ferd med å utarbeide et lovforslag som forventes å bli innført i første kvartal 2023. Tjenestemenn sier at forslaget vil inneholde mål for å øke Europas selvforsyning med visse råvarer.
«Vi må prøve å nå en viss prosentandel av kapasiteten for å dekke vår egen etterspørsel»sa Peter Handley, en høytstående tjenestemann i kommisjonens direktorat for det indre marked. «Vi bør ha som mål å dekke opptil 30 % av våre behov for visse ting»sa under a EURACTIV-arrangement I den siste uken.
Hvorvidt målet er satt til 10 eller 30 prosent vil avhenge av materialene og hvor de befinner seg i verdikjeden, enten det er i utvinning, prosessering eller utrangert resirkulering, forklarte Handley.
Det er forstått, «100 % selvforsyning er ikke et mål» og det ville uansett ikke vært mulig bare på grunn av geologiske begrensninger, innrømmet Handley.
«Men vi ønsker å sette målpunkter i vår kritiske råvareregulering for virkelig å vise at målet er å øke kapasitetsnivået for å møte våre egne behov.», han pekte. Han sa også at han ville sette EU «i en mye sterkere posisjon» sammenlignet med leverandørland.
Anna-Michelle Asimakopoulou, en New York-født gresk MEP og nestleder i Europaparlamentets komité for internasjonal handel, var enig med Handley i at 100 % selvforsyning sannsynligvis var «Utopisk» Y «utelukket» for nå.
Likevel, «Jeg tror vi fortsatt må sikte mot dette målet», hun sa. Og for å legge til: «Hvis målene og drømmene dine ikke er skumle, så tror jeg ikke de er store nok.»
Når det gjelder forholdet til leverandørland, nevnte Asimakopoulou frihandelsavtalene som EU har inngått med Canada, Japan og Vietnam, som inneholder bestemmelser om råvarer. Det pågår også diskusjoner om å inkludere et kapittel om råvarer i handelsavtalene med Chile og Australia, sa Asimakopoulou.
For andre land anbefales smiing «strategiske partnerskap»som er lettere å inngå enn frihandelsavtaler. «Vi opplever strategiske partnerskap med Ukraina. Vi hadde en annen med Namibia. Forhåpentligvis har vi en med Norge.»Hun fortsatte.
I alle fall, ifølge henne, bør Europa være det «mye mer aggressiv» for å beskytte din bransje. «Du vet, det er det USA gjør, det er det Kina alltid har gjort. Og noen ganger er det beste forsvaret angrep. Og det er på tide å gå til offensiven. »
Strategiske råvarer
EU så langt klasse 30 råvarer hvordan være «kritikk»avhengig av forsyningsrisikoen og dens økonomiske betydning.
EUs forsyningsbekymringer er imidlertid ikke bare knyttet til eksotiske metaller som sjeldne jordarter, men også til mer vanlige metaller som aluminium og kobber, som anses som «strategisk» på grunn av dens allestedsnærværende.
Som en del av sin forskrift om kritiske råvarer, kommisjonen «Det vil gå utover de klassiske sjeldne jordarter og skandium» å også fokusere på andre metaller som trengs for den økologiske overgangen, sa Handley. «Og det er klart at kobber vil være nødvendig for elektrifiseringen av verdensøkonomien»la til.
Problemet ble identifisert for flere år siden. For å produsere en 3 megawatt vindturbin trenger produsentene 335 tonn stål, 4,7 tonn kobber, 1200 tonn betong, 3 tonn aluminium, 2 tonn sjeldne jordarter og sink.
«For meg illustrerer dette virkelig volumet av råvarer du trenger for den økologiske overgangen», sa visepresidenten for kommisjonen, Maroš Šefčovič. Sistnevnte hadde advart mot nye avhengigheter for en intervju med EURACTIV i 2018.
EU-tjenestemenn eller industrirepresentanter er ikke de eneste som slår alarm: miljøorganisasjoner har også begynt å innse at den grønne omstillingen vil kreve økt oppmerksomhet på råvarer.
«Aluminium, kobber, stål: alt dette er essensielt»sa Julia Poliscanova, kampanjeleder for NGO Transport & Environment (T&E), som spesialiserer seg på ren mobilitet.
For henne betyr dette også å se på nye gruvemuligheter i Europa, fremskynde autorisasjonsprosedyrer for kvalitetsgruveprosjekter.
«Vi har en viss kapasitet til å utvinne råvarer i Europa, og vi må gjøre det med høye standarder og involvere lokalsamfunnene»sa fru Poliscanova. I mindre utviklede land som afrikanske land, kan europeiske selskaper eksportere kunnskapen sin for å forbedre gruveforholdene i disse landene, la han til.
«Vi må støtte ikke bare nasjonale prosjekter, men også internasjonale prosjekter innen gruvedrift, og mer spesielt innen raffinering og resirkulering.»sa han og oppfordret Europa til å trappe opp disse prosjektene.
Utover resirkulering bør mer oppmerksomhet rettes mot samtalene « re-gruvedriftsom utnytter gruveavfall som en ressurs, bemerket Ms. Poliscanova. Han bemerket også at slike nettsteder er mange i land som Tsjekkia.
«Faktisk har USA allerede gjort dette, har allerede kartlagt potensialet og går denne veien. Vi bør gjøre det samme i Europa: kartlegge det», hun sa. Ifølge henne er det en «ekte forretningsmulighet».
aluminium
På den annen side er utsiktene dårligere for aluminium, hvis produksjon i Europa har fortsatt å falle gjennom årene.
I dag importerer Europa 47 % av sitt primæraluminium, og Kina kontrollerer nå 60 % av verdens produksjonskapasitet, etterfulgt av Russland.
«Det vi ser i dag er en massiv avindustrialisering i Europa»advarte Paul Voss, administrerende direktør i European Aluminium Trade Association.
Denne situasjonen oppstår til tross for en økende etterspørsel etter metallet, som brukes i elbiler, elektriske kabler eller solcellepaneler der aluminium utgjør 85 % av det totale innholdet.
«Det er omtrent 4 millioner tonn ekstra etterspørsel etter metallet som vil komme fra overgangen til ren energi alene.»sa herr Voss. Han oppfordret også politikerne til å tenke mer strategisk om råvarer.
Fru Asimakopoulou gjentok den samme ideen. «For å unngå fremtidige kriser, må vi være mye mer strategiske i måten vi ser på kritiske råvarer, og aluminium er strategisk.»hun sa.
> Se arrangementet i sin helhet på YouTube:
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»