SKIEN, Norge — Anders Behring Breivik, høyreekstremisten som drepte 77 mennesker i Norges verste massakre i fredstid i 2011, møtte tirsdag i retten for prøveløslatelse.
Telemark tingrett må ta stilling til om Breivik forblir så farlig at samfunnet trenger ytterligere beskyttelse mot ham. For ti år siden ble den norske morderen dømt til 21 års fengsel for terrorhandlingene som fant sted på Utøya og i Oslo regjeringsdistrikt. Straffen din kan forlenges på ubestemt tid.
I henhold til norsk lov kunne Brevik (42) søke om prøveløslatelse etter å ha sonet de første 10 årene av straffen.
Breivik, iført skjeggstubber og dress, gikk inn i rettssalen med en hvit overherredømmemelding festet til jakken og holdt også opp et skilt med samme budskap.
Han ga nazistenes honnør da han gikk inn i tinghuset og presenterte seg som leder av en norsk nynazistisk bevegelse, og antydet at han ville bruke prøveløslatelsen som en mulighet til å vise frem sine hvite overlegenhetssyn i stedet for seriøst å forfølge tidlig løslatelse.
Aktor Hulda Karlsdottir innledet høringen med å si at fengselsforholdene til Breivik, som lovlig skiftet navn til Fjotolf Hansen i 2017, ikke vil påvirke spørsmålet om prøveløslatelse.
– Hovedspørsmålet her er faren forbundet med løslatelsen hans, sa han i retten.
Familiene til ofrene og de overlevende fryktet at Brevik ga seg selv en plattform som kunne inspirere likesinnede ideologer og fremme hans ekstreme synspunkter til et publikum, som eksperter sier neppe vil gi ham en sjanse.
– Det eneste jeg er redd for er om han får sjansen til å snakke fritt og formidle sine ekstreme synspunkter til likesinnede, sa Lisbeth Kristine Røyneland, som driver en støttegruppe for familier og etterlatte, i forkant av høringen.
Han refererte til saken om den norske våpenmannen Philip Manshaus som, inspirert av terrorangrepene i New Zealand i 2019, myrdet sin halvsøster og forsøkte å storme en moske.
Den 22. juli 2011, etter måneder med grundige forberedelser, detonerte Breivik en bilbombe utenfor regjeringens hovedkvarter i Oslo, og drepte åtte mennesker og skadet flere titalls flere. Deretter reiste han til øya Utøya, hvor han åpnet ild mot den årlige sommerleiren til ungdomsfløyen i Venstre Arbeiderparti. Sekstini mennesker døde der, for det meste tenåringer, før Breivik meldte seg til politiet.
Retten som dømte ham i 2012 fant ham strafferettslig tilregnelig og avviste påtalemyndighetens syn om at han var i et psykotisk sammenbrudd. Breivik anket ikke dommen.
Under rettssaken i 2012 gikk han inn i rettssalen hver dag med knyttet neve, og fortalte sine sørgende slektninger at han skulle ønske han hadde drept flere mennesker. Han forsøkte å opprette et fascistisk parti i fengselet og kontaktet høyreekstreme i Europa og USA via post. Fengselsbetjenter beslagla mange av disse brevene av frykt for at Breivik kunne inspirere andre til å utføre voldelige angrep.
Han har ikke vist anger, og eksperter sier at høringen neppe vil gi ham en tidlig løslatelse.
En avgjørelse ventes senere denne måneden.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»