Mens Sverige og Finland fortsetter sine samtaler med Tyrkia om NATO-medlemskap mandag, virker håpet om en rask inntreden i alliansen stadig fjernere. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møter tyrkiske, svenske og finske representanter i Brussel mandag, i håp om å låse opp filen før et alliansetoppmøte i Madrid neste uke.
«Jeg tror det er mulig, men det ville være veldig vanskelig, det ville kreve at begge sider viser en reell vilje til å gå på akkord,» sa Paul Levin, direktør ved Stockholms universitets institutt for tyrkiske studier.
Før forrige måneds overraskende tyrkiske blokade hadde Stockholm og Helsingfors, samt NATO-ledere i Brussel, håpet på en rask prosess for å bli med i alliansen, i håp om at nødvendig enstemmighet mellom de nåværende 30 medlemmene ville bli lagt ut i Madrid. . møte.
Men den finske statsministeren Sanna Marin erkjente forrige uke risikoen for at ting kan «fryse» dersom tvisten ikke er løst innen da.
«Hvis vi ikke løser disse problemene før Madrid, er det en risiko for at situasjonen fryser. Vi vet ikke hvor lenge, men det kan ta litt tid,» sa han på et møte med nordiske statsministre.
Anklaget for å støtte kurderne
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan krevde forrige onsdag «konkrete tiltak» fra de to nordiske hovedstedene, og ba Ankara om skriftlige tilsagn.
Tyrkia anklager de to landene – og hovedsakelig Sverige – for å støtte kurdiske grupper som PKK og YPG, som de anser som terrorister. Den krever også opphevelse av våpeneksportblokadene som ble besluttet av de to nordiske landene etter deres militære intervensjon i Nord-Syria i oktober 2019, innstramming av svensk antiterrorlovgivning og utlevering av flere personer som den anser som terrorister.
Sverige var et av de første landene som klassifiserte PKK som en terrororganisasjon på 1980-tallet. Men i likhet med mange vestlige land har den uttrykt støtte til YPG, allierte av PKK i Syria som kjempet mot jihadister fra Islamsk stat sammen med USA spesielt. .
Stockholm har allerede gjort noen bevegelser, og merket spesielt at å bli med i NATO kan endre posisjonen til dens våpeneksportmyndighet overfor Tyrkia.
Sverige har også strammet inn antiterrorlovene de siste årene, og en ytterligere innstramming skal tre i kraft 1. juli, sa statsminister Magdalena Andersson i forrige uke.
Men med sitt store kurdiske samfunn anslått til 100 000, «Sverige skiller seg ut … for å være generelt mer sympatisk for den kurdiske saken,» sier Paul Levin. – Fra dette synspunktet kan Tyrkia ha rett til å fokusere på Sverige, sier akademikeren.
«Det er en reell konflikt mellom Sveriges syn på det kurdiske spørsmålet og tyrkiske krav til Sverige,» sier Li Bennich-Björkman, professor i statsvitenskap ved Uppsala universitet.
en sentral stedfortreder
Dette dilemmaet kommer til uttrykk på en svært synlig måte i rollen som den svenske nestlederen med iransk-kurdisk opprinnelse Amineh Kakabaveh har spilt de siste ukene, i motsetning til enhver innrømmelse til president Erdogan.
På grunn av de svært prekære balansene i det svenske parlamentet, er stemmen hans avgjørende for å sikre støtte fra den sosialdemokratiske minoritetsregjeringen til Magdalena Andersson.
Foreløpig er «neppe noen mektigere i svensk politikk enn Kakabaveh,» sa Elisabeth Braw, en svensk forsvarsspesialist ved American Enterprise Institute.
Nestlederen, som allerede i november i fjor hadde kommet til enighet om å tillate valget av Magdalena Andersson, truet onsdag med å ikke støtte regjeringens budsjett, og ba om et klart løfte om embargo mot våpeneksport til Tyrkia.
Rollen til denne stedfortrederen, som ikke sitter i noen parlamentarisk gruppe, bør avta med parlamentets ferier mellom nå og valget 11. september, og hennes svært sannsynlige ikke-gjenvalg. «Men vi taper mer enn tre måneder», beklager Elisabeth Braw.
«Matfan. Ølekspert. Tv-maven. Zombie-evangelist. Profesjonell problemløser.»