Norge, varme høytider

Nok en gang fløy de over løpet. De monopoliserte de tre setene i boksen med stjernemassen i går, og til og med fem av de seks første (takk Fabien Claude). De er nordmennene, som bare overlot smuler til resten av flokken. Siden starten av helgen, og mer generelt siden sesongen ble gjenopptatt, har trener Siegfried Mazets menn vært urørlige. For andre løp på rad er pallen 100 % skandinavisk og 100 % norsk. En helg i Le Grand Bornand som ser ut til å trekke en toveiskamp om den store krystallkloden, allerede etter en tredjedel av sesongen.

Når det ikke er det ene, det er det andre, eller de andre, ville man til og med bli fristet til å si. Dersom Johannes Boe og Sturla Laegried skiller seg ut i det generelle klassementet, begge tre ganger på pallen denne helgen, har landsmennene deres også stilt opp i Alpene de siste fire dagene. Vetle Christiansen var uten tvil den sterkeste på ski i jakten, men hans siste stående skudd tvang ham til å jage etter Laegrid, noe som ikke lyktes. I går var det den andre Johannes, Dale, som ikke lenger rørte bakken. To feil ved massestarten og en vanvittig avslutning på fine Laegried, men ikke den tregeste. Og en drømmehelg for den norske delegasjonen.

Hvem skal stoppe dem?

Ikke mange (eller mange) ser foreløpig ut til å være i stand til å komme og legge et sandkorn i giret til nordmennene. Hvis Johannes Boe, urørlig til da, ser ut til å ha lagt igjen litt ballast, er det landsmennene som har utnyttet det. I hjertet av en ikke-stafett-VM-etappe, oppfant de et nytt løpsformat: den individuelle stafetten. Gårsdagen var prangende. Etter bare én runde var det fire. Fire å skille fra de andre før første skudd. Christiansen, Boe, Laegried og Dale var for sterke. Ingen kunne følge dem.

Svenskene, selv om de var blant de beste på ski, var ikke med i kampen. Samuelsson, utmattet, spøkte seg gjennom løpet, og endte sist. Ponsiluoma, 7 fouls (!), endte på en anonym 24. plass. Benedikt Doll, tredje i torsdagens sprint, klarte ikke å gjenvinne formen på ski for å opprøre den norske kontingenten.

blå hoax

Akkurat som franskmennene. Hvis Fabien Claude var i hans favør denne helgen (7. plass i sprinten, 4. plass i jakten, 4. plass i massestarten), vil ingen tricolor ha klart å oppfylle oppgaven som alle hadde mer eller mindre satt: å komme på pallen. , hjemme. Nordmennene har skylden, men også deres inkonstans. For den forsvarende mesteren Quentin Fillon Maillet, så lenge han ikke kommer tilbake i form, er det ingen vits i å sikte på noe. Forfatter av en 20/20 under jakten (den eneste med Stadler), han endte mer enn ett minutt bak en vinner, Laegrid, som påla ham en strafferunde. I går, med tre feil, dukket aldri QFM opp i spillet, og lot blomsterseremonien slippe unna.

For Emilien Jacquelin, i sin alltid karakteristiske stil, er problemet identisk med ukens, og til og med tidligere års: Uten regelmessighet bak rifla er det umulig å forestille seg å komme inn i kampen. Tre feil under sprinten, syv i forfølgelsen og fem i går for å avslutte massestarten, for mange. Fortsatt tredje totalt, lot han Laegried og Boe slippe forbi hodet hans. Fremfor alt ser han Christiansen og Fabien Claude komme farlig nær. Han kunne bare bli skuffet i går, på slutten av løpet: » Det er den store forskjellen med alt som har skjedd siden starten av sesongen, jeg har ikke klart å holde meg på jobb, strengheten.Følelsene tok overhånd, det er jeg skuffet over. Nordmenn har en tendens til å skyte fortere og raskere og like bra. Det paradoksale er at jeg i ett år, et og et halvt år har prøvd å komme tilbake på sporet, å sykle litt saktere og å være litt mer på jobb. Dette er to helt motsatte ordninger. Jeg må kanskje reaktivere den skyteforpliktelsen i løpet av de neste to ukene. »

En Laegrid-Boe-duell?

Denne helgen, ikke langt fra den alltid glitrende innsjøen Annecy, har én ting blitt bekreftet: Den store kloden bør, unntatt fiasko, være omstridt mellom Johannes Boe og Sturla Laegrid. Ingen kan for øyeblikket finne så mye regelmessighet som dem. Selv om Jacquelin innerst inne fortsatt streber etter å spille på samme bane som dem, spesielt Johannes sin: «Før jeg ikke aksepterte mine evner, var det noe dypt inne i meg som hindret meg i å si: «Ja, jeg vil konkurrere med Johannes». Men innerst inne er det målet, jeg vil vise det. (Boe) Han er ikke alene i verden, jeg vil leke med ham.»
Bortsett fra hans tapte individuelle start (som ble nummer 12), har den yngste av Boe-brødrene alltid vært på pallen i 9 løp (7 individuelle, 2 stafett)! Han vant til og med syv på rad, hvis vi regner med kollektivløpene med familien. For Laegried er ligningen den samme: 10 løp, 9 pallplasser (han bommet også på den første individuelle), men bare én soloseier. Nok, like, til å fortsette knyttet til nummeret til den tredoble vinneren av verdenscupen. Med 34 poeng bak, lover kampen å bli spennende.

Denne helgen på Le Grand Bornand bekreftet trenden man har sett siden sesongstart: nordmennene flyr over debattene. Franskmenn, tyskere og svensker, for uregelmessige, kan foreløpig ikke utfordre denne overherredømmet. Alle disse små menneskene kommer til å ta en første pause for å tilbringe ferien varm, og forventer mer spenning, så snart de starter på nytt, i Pokljuka 6. januar.

Fotokreditt: Orange