Det nordiske landet, en stor olje- og gasseksportør, vurderer å åpne sine offshoreområder for dyphavsgruvedrift, en prosess som trenger parlamentarisk godkjenning og har reist miljøbekymringer.
– Blant metallene som er funnet på havbunnen i det inspiserte området, er magnesium, niob, kobolt og sjeldne jordartsmetaller på EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler, heter det i en uttalelse fra Direktoratet for Petroleumsutvikling. gjennomførte studien.
Ressursestimatet, som dekker områder utenfor Norskehavet og Grønlandshavet, viste at det var 38 millioner tonn kobber, nesten dobbelt så mye som utvinnes globalt hvert år, og 45 millioner tonn sink kumulativt i polymetalliske sulfider.
Sulfider, eller «svarte røykere», finnes langs midthavsryggen, der magma fra jordmantelen når havbunnen, fra dybder på rundt 3000 meter (9842 fot).
Det er anslått at rundt 24 millioner tonn magnesium og 3,1 millioner tonn kobolt finnes i manganskorper som har vokst i berggrunnen over millioner av år, sammen med 1,7 millioner tonn kryo, et sjeldent jordmetall som brukes i legeringer.
Manganskorper antas også å inneholde andre sjeldne jordmetaller, inkludert nodym, yttrium og dysprosium.
– Sjeldne og dyre mineraler som neodym og dysprosium er ekstremt viktige for magneter i vindturbiner og elektriske kjøretøymotorer, heter det i OD.
MILJØPÅVIRKNINGER Miljøorganisasjoner har oppfordret Norge til å utsette sin gruveutforskning på havbunnen til flere studier er utført for å forstå organismene som lever på havbunnen og virkningen av gruvedrift på dem.
Det er «stor mangel på kunnskap» om dyphavene, der potensielt nye og uoppdagede arter blir oppdaget, sier Havforskningsinstituttet i et høringsbrev.
Oljedirektoratet sa at deres estimater viste at ressurser er «på plass», og at ytterligere studier var nødvendig for å fastslå hvor mye som kunne utvinnes med en akseptabel miljøpåvirkning.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»