Foreldres oppfatning og formidling av risikoen forbundet med dataspill i Norge

Når det kommer til videospill, er barn den største kilden til bekymring for foreldre, og kanskje med god grunn.

Ifølge norske data fra forskningsprosjektet EU Kids Online sier 69 % av guttene i alderen 9-17 år at de spiller daglig, mens bare 15-19 % av jentene gjør det samme.

Khalid Ezat Azam, forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon, har i sin doktorgradsavhandling undersøkt barn og unges spillevaner og bekymringene de reiser. Noen av funnene hans er overraskende.

«Vi fant ut at foreldre er oftest bekymret for at barna deres leker for mye. Dette strider mot tidligere forskning, som gikk i motsatt retning. I tidligere forskning var respondentene ofte mødre, sier Azam.

I EU Kids Online-prosjektet deltok imidlertid relativt like mange mødre og fedre i datainnsamlingen i Norge.

Jentenes foreldre nevnte fedre og onkler.

I Norge deltok 1001 gutter og jenter i undersøkelsen, i følge med sin mor eller far. Halvparten av foreldrene uttrykte bekymring. Foreldre var 62 % mer tilbøyelige til å uttrykke bekymring.

Sammen med professor Elisabeth Staksrud og forsker Kjartan Ólafsson analyserte Azam spørreskjemaene som ble besvart av barn og foreldre.

I tillegg gjennomførte hun kvalitative intervjuer med foreldre. Resultatene fra disse intervjuene bekreftet tidligere funn om at foreldre er mer opptatt av barn.

«Spesielt når foreldre snakket om sin avhengighet av dataspill, var fokuset umiddelbart på barna. I noen tilfeller intervjuet vi jentemødre. Så nevnte de en fetter, en onkel eller noen de hadde lest,” forklarer Azam.

Han mener at gutter i større grad enn jenter anses som «skyldig inntil det motsatte er bevist».

«Det er som på en flyplass, der enkelte målgrupper mistenkes for å være involvert i kriminalitet. Det iverksettes flere tiltak mot disse gruppene, selv om det er misfornøyd. På samme måte blir barn fulgt med kranglete øyne når det kommer til dataspill. Foreldre vet at barn får problemer oftere og ønsker å ta forholdsregler, mener han.

Hyppigheten av barnets lek gjorde også en forskjell i nivået av foreldrenes bekymring.

– Terskelen ser ut til å være mellom barn som leker hver dag og de som leker sjeldnere. Hvis barnet sier at det leker hver dag eller flere ganger om dagen, er foreldrene mer bekymret, sier Azam.

Doktorgradsavhandlingen inneholder flere konklusjoner. Den foreslår blant annet at:

• Foreldre er mer bekymret hvis barnet deres er yngre.
• Foreldre som generelt er enige med barna sine om spillereglene, er mindre bekymret enn andre foreldre.

Familiemiljøet er ikke vesentlig.

Noen resultater overrasket Azam og kollegene hans:

For eksempel ser ikke barnets opplevelse i familiemiljøet ut til å påvirke foreldrenes bekymringer. Barna ble spurt om de ble lyttet til hjemme, om familien prøvde å hjelpe dem og om de følte seg trygge der. Det faktum at ingen av disse faktorene ser ut til å ha betydning, motsier tidligere forskningsfunn.

Det at barnet tilbringer tid med vennene sine én mot én, ser heller ikke ut til å påvirke foreldrenes bekymring. Heller ikke barnets deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet.

Azam bemerker at barns selvrapporterte data kan ha metodiske begrensninger.

«Det bør også bemerkes at et representativt utvalg deltok i studien, der spillere med problemer eller spillere som står i fare for å utvikle problemer kan forsvinne inn i mengden, legger han til.

«Vi tror bekymringene i stor grad er knyttet til den forsiktige tilnærmingen til de fleste foreldre til videospill, snarere enn en reaksjon på et problem som allerede har manifestert seg,» legger han til.

Hjemmemiljøet og andre faktorer knyttet til barns handlinger ville trolig hatt større betydning dersom utvalget inkluderte flere barn med spilleproblemer eller familier med høyt konfliktnivå.

Foreldre med bitre erfaringer?

Når fedre, både i intervjuer og i undersøkelser, uttrykte mer bekymring enn mødre, stiller Azam spørsmålstegn ved om dette har sammenheng med fedres egne erfaringer.

«Det er en generasjon foreldre som har vokst opp med videospill. Hvis du er mellom 45 og 50 år i dag og du er far, har du større sannsynlighet for å ha spilt dataspill da du var yngre enn om du var en jevnaldrende mor. Det kan ha vært veldig gøy, men noen kan ha opplevd at de mistet venner eller at det påvirket karakterene deres. Noen av foreldrene tar det opp, sier Azam.

«Hvis foreldre ikke har opplevd det, kan de ha sett eller hørt om andre som har det,» legger hun til.

De spiller begge spillet og setter grenser

Intervjuene tyder samtidig på at mødre føler mer press til å være en «aktiv forelder» – i dette tilfellet vise interesse, følge med på nye spill og samarbeide om å sette regler med barn, i tråd med stiftelsens anbefalinger Barnevakten (Barn og media).

«I intervjuer sier flere mødre at de synes synd på at de ikke har gitt barna nok støtte når det kommer til lek, og at de synes de bør følge dem oftere. Det ser ut til å være viktigere at mødre følger dette idealet, sier Azam.

«Foreldre føler sjelden den slags press, ifølge intervjuene han gjennomførte. Det kan også påvirke foreldrenes bekymring, sier han.

Det kan være lettere for foreldre å si at de er bekymret. Ettersom mødre bruker mer tid på å tenke på hva en god far er og om en god far bør bry seg om barnas lek, lurer han på.

Azam synes det er vanskelig i disse dager å vite hva idealet om en god far er på dette området. Han mener det ikke finnes noen «one size fits all»-råd om å støtte barns lek.

«Denne typen råd passer for teknologioptimister. I fremtiden bør det vurderes å gjøre disse rådene mer inkluderende, for å finne familier med ulike perspektiv på digitale medier, sier han.

Azams funn er en del av doktorgradsavhandlingen hans, «Digital Parenting in the Risk Society: Parental Perception and Mediation of Video Game Risk.»