D-Shape ble født fra intuisjonen til Pisano Enrico Dini, ingeniør, oppfinner og administrerende direktør i selskapet som har som mål å foreslå og skape teknologier for billigere og «vakre» konstruksjoner. Selskapet er også en additiv merkevare og prosess som bruker en binder jetting 3D-skriver for arkitektur. Hans største prosjekt? 3D-print et kunstig rev for å redde planeten! Dette er bioattraktive moduler for undervannsmiljøer, allerede trykt for ulike prosjekter rundt om i verden, som brukes til kystbeskyttelse og restaurering. I intervjuet vårt forteller Enrico Dini oss den eksemplariske historien om fødselen til D-Shape og hans pågående prosjekter for å beskytte planetens skjønnhet.
3DN: Hei! Kan du introdusere deg selv og introdusere oss for D-Shape?
God morgen ! Jeg heter Enrico Dini, jeg er ingeniør og også en oppfinner. Jeg tilbrakte de første femten årene av mitt profesjonelle liv innen automasjon og robotikk før jeg vendte tilbake til treningsfeltet mitt, ingeniørfag, med ideen om 3D-trykte hus. Jeg kommer fra en Pisan-familie med dype akademiske og industrielle røtter. Min stamfar Ulisse Dini var en fremtredende matematiker og rektor ved Scuola Normale Superiore i Pisa. Min far Egisto var leder for beregningsavdelingen ved Piaggio i Pontedera og høyre hånd til min gudfar, ingeniøren Corradino D’Ascanio, den berømte oppfinneren av helikopteret og Vespaen. Jeg skylder dem min evne til å finne opp. D-Shape er merket som mine selskaper formidler teknologien til oppfinnelsen min under kjent i akademia som partikkelbed 3D-utskrift. Det betegner både en produksjonsprosess, en maskin, og fremfor alt et prosjekt med et oppdrag innen arkitektur. Akkurat som D-Shape lager 3D-printere, er det i dag helt fokusert på produksjon av bioattraktive og regenerative moduler for undervannsmiljøer, ofte kjent som kunstige skjær. Hovedkontoret er i London, men produksjonsenhetene er i Toscana. Vi åpnet nylig en spin-off i Hong Kong, D-Shape Limited, som har som mål å utvide merkevaren i Asia.
3DN: Hvordan ble D-Shape født? Hva er hovedmålet ditt?
Prosjektet ble født i 2004. Under en demonstrasjon av en liten pulver-3D-printer for Piaggio-teknikere fikk jeg ideen om at ved å skalere prosessen med to størrelsesordener, ville det være mulig å lage en bygning. I 2005, oppmuntret av Moreno Chiarugi og Roberto Nannini, to andre eventyrere som hadde forkjempet ideen, innleverte jeg et første patent. Opprinnelig ble det kalt «Monolit» fra ideen om å trykke hus «i ett stykke». Etter flere mislykkede forsøk på å finansiere prosjektet i Italia, bestemte jeg meg til slutt for å flytte til England, hvor jeg i 2006 grunnla «Monolite UK limited», det første selskapet som ble født med intensjonen om å fremme digital konstruksjon i et tillegg til byggeverdenen.
Faktisk, på den tiden, var Contour Crafting, en additiv konstruksjonsmetode ved ekstrudering oppfunnet av professor Behrokh Khoshnevis i USA, forbeholdt feltet universitetsforskning. I 2007 søkte jeg om et annet patent som løste noen problemer knyttet til den effektive gjennomførbarheten av en bygning. Dette er hvordan jeg skapte min første skriver, som jeg testet i 2008 og sammen med min partner og bror Riccardo laget The Radiolaria Pavilion: et konsept foreslått av arkitekten Andrea Morgante fra London-studioet Shiro Studio. Selskapet har blitt omtalt i forskjellige bransjemagasiner som «Verdens første 3D Printed Structure». Jeg kan stolt si at alt du ser i dag i 3D-utskriftsselskaper i arkitektonisk skala, vokste ut av det første selskapet. Byggeverdenen, ekstremt konservativ av natur, erkjente at hvis noen hadde startet et byggautomatiseringsfirma, måtte det ligge en bakgrunn og et fremtidsrettet blikk bak. Da de første eksemplene på kreasjonene våre gikk viralt på nettet innen arkitektur, foreslo kommunikasjonsselskapet vårt en rebranding av prosjektet ved å tilby D-Shape®. I dag er det merket som Monolite UK og de forskjellige distributørene og spin-offs markedsfører 3D-utskriftsteknikken til min oppfinnelse med.
Hovedmålet med D-Shape er å tilby de nye generasjonene av arkitekter et verktøy for å materialisere skjønnhet til en tilgjengelig pris ved å inkludere det i byggekostnadene til en bygning. På den tiden husker jeg godt min innsats for å beskrive i en kort setning dette etiske målet, som er vårt oppdrag, i de første brosjyrene vi delte ut. Den ble skrevet på engelsk, men på fransk så den omtrent slik ut: Å bo på et fint sted øker selvtilliten vår. Skjønnhet skal ikke være valgfritt, men inkludert i byggekostnadene. D-Shape har til hensikt å bidra til å forme en bedre verden Noen av hennes kolleger har kalt det demokratisering av skjønnhet.
3DN: Hva er etter din mening den største fordelen med additiv produksjon?
I meg selv har jeg alltid følt meg som en arkitekt. Som barn var det et postkort i huset som illustrerte Sagrada Familia i Barcelona. Disse organiske formene fascinerte meg og denne typen arkitektur var det jeg drømte om å gjøre en dag. Men da jeg tok teknisk arkitekturkurs på ingeniørskolen tiår senere, skjønte jeg at det var veldig lite rom for slike bisarre ideer. Rette og flate former og former, uten dikkedarer, ellers skyter kostnadene i været. Slutt på historien. Da tidlige overflatemodellere inkludert Rhinoceros (1990-tallet) og tidlige «rapid prototyping»-systemer (navnet «3D-utskrift» hadde på den tiden) begynte å trenge inn i designindustrien et tiår senere, begynte jeg å innse at det i konstruksjonsfeltet var et gap mellom de nye mulighetene for å lage komplekse geometriske former i CAD og den reelle muligheten for å realisere dem.
Det er derfor jeg bestemte meg for å utvikle et 3D-utskriftssystem i arkitekturskala: fordi det tillater sammensmelting av ingeniørkunst og arkitektur. Mange år senere innså jeg at verket designet av Antoni Gaudí var det første eksemplet på undersøkelse av former og topologisk optimalisering. Statisk funksjon og betongkonglomerat optimalisert på en måte som bare 3D-utskrift kan oppnå fysisk til en overkommelig pris.
3DN: Hvordan bruker du 3D-printing for å produsere kunstige korallrev? Hvilke materialer er de laget av?
For å være virkelig effektive, når det gjelder bioattraktiv kraft, må kunstige korallrev være preget av et høyt overflateareal til volumforhold. De må være fulle av hulrom for å romme forskjellige fiskearter og må være svært grove for å tillate koraller, gorgonianere og et bredt utvalg av biomasse å slå rot på overflaten. Vi genererer disse figurene primært ved å bruke generative geometri-apper som Grashopper. Vi samarbeider med strålende digitale arkitekter, hvorav noen har skapt arkitektfirmaer som spesialiserer seg på kunstig revdesign. For bare å nevne noen: blant australiere, James Gardiner, David Lennon, Alex Goad; i Spania, Underwater Gardens; i Italia, Rossella Siani, som designer virkelig fantastiske former for oss. Vi var de første til å lage dem med D-Shape-teknologi, men vårt eksempel har blitt tatt av mange selskaper rundt om i verden.
Materialene vi bruker er steinbruddsaggregater og puzzolan- eller magnesiumsementholdige bindemidler. I utgangspunktet var ideen min å bruke skjell fra havbruksprosesser. Vi har eksperimentert med suksess og håper at vi snart også vil produsere kunstige skjær med dette resirkulerte materialet, som ville være perfekt når det gjelder sirkulær økonomi, biokompatibilitet og bærekraft.
3DN: Hvilke prosjekter jobber D-Shape med for tiden?
D-Shape er for tiden involvert i Ocean Citizens-prosjektet, et EU-finansiert Horizon2020-prosjekt der vår rolle er å produsere rundt 400 moduler som skal sendes til Tenerife, Terragone, Norge og Danmark. Vi sendte også 20 skjær til Albania som en del av et internasjonalt samarbeidsprosjekt. Vi deltar også i prosjekter finansiert med midler fra PNRR (National Recovery and Resilience Plan) og andre med intervensjoner i Marche, Puglia, Sardinia og Toscana. I Nederland og Danmark samarbeider vi med det lokale WWF. Til slutt, i Hong Kong, er vi involvert i bukteregenereringsprosjekter i regionen.
3DN: Hva er de største utfordringene du møter i virksomheten din?
Den daglige utfordringen er å opprettholde den helhetlige tilnærmingen som har preget D-Shape-prosjektet de siste tjue årene. Det handler om å utvikle og perfeksjonere materialer og former, men også om å optimalisere våre produksjonsmidler for å gjøre produksjonskostnader og leveringstider tilgjengelig. I tillegg er målet å prøve å industrialisere prosessene, og bevare det håndverksmessige og kunstneriske kallet til produktene våre. Vi må kontinuerlig lære av interaksjoner med marinbiologer, materialeksperter, arkitekter og designere om hvordan vi integrerer alle behovene for å lage funksjonelle produkter. Alt dette, uten å miste skjønnhetsdrømmen vår som driver våre initiativer av syne. Kort sagt, å fortsette å produsere en synteseinnsats mellom teknologi, øko-bærekraft og kreativitet.
3DN: Noen siste ord til våre lesere?
Vi ønsker å fortsette å gjøre gode ting innen kystrestaurering for å redde planeten. Ideen gjenstår å skrive ut vakre hus i 3D, fra fundamentene til takets møne, som går gjennom loftet, trappene, basrelieffene og de biomimetiske mønstrene. Er det dette som kommer til å skje? Kunne vært ! Vi venter på en skarpsinnet byggherre som vil sette sitt hjerte på oddsen og støtte oss i arbeidet med å bygge en D-Shape 12x12x12 skriver som passer våre behov! Vårt slagord: «Skriv ut stort, tenk stort!» »
For mer informasjon, D-Shapes nettsted: HER.
Hva synes du om intervjuet vårt med D-Shape? Del din mening i kommentarene til artikkelen. Finn alle videoene våre på kanalen vår Youtube eller følg oss videre Facebook ENTEN Twitter !
Forsidebilde: D-Shape
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»