Home » Økologi i RN: «Det er ikke en del av programvaren til denne parten»

Økologi i RN: «Det er ikke en del av programvaren til denne parten»

by Roald Amundsen

for et år siden sa du i reporterre at Marine Le Pens forhold til økologi var «praktisk talt ikke-eksisterende». Er du overrasket over Jordan Bardellas kommentarer og hans deltakelse i denne debatten?

Nei, det overrasker meg ikke. Fordi ? For på et globalt spørsmål om økologi svarer de med et lokalt forslag. Jeg har allerede skrevet det: Hver gang det er et økologisk spørsmål i National Rally, svarer de lokalt, nasjonalt, patriot. På et globalt spørsmål svarer de faktisk med nasjonalisme. Selv om de nå bruker begrepet «suverenitet» i stedet for det forrige. Tanken forblir den samme.

På spørsmålet om klimaflyktninger svarer RN hver gang «nasjonal» og fremhever grenser, og stenger landet. Fra et økologisk synspunkt er det nok å se på rapportene til IPCC –, tvert imot trenger vi en global bevissthet, en global politikk. Et annet symptomatisk poeng: når beslutninger tas av EU om vindturbiner eller solcelleanlegg, avstår RN, både for å ikke fornærme sine heller anti-vind-velgere, og for ikke å fremstå som et antiøkologisk parti, som er, ved å stemme imot.

Etter Jordan Bardellas inngripen snakket medier som France Info om en økologisk endring som svar på uttalelsene hans. Men er det han sier så nytt for partiet?

Nei. Det er ikke nytt eller uhørt, og det er ikke miljøvennlig. Så, for noen medier, så snart vi legger på litt grønn tale eller kritiserer globalisering, er det økologi. Men det er også nødvendig å definere hva økologi er. Økologi er å bevare natur, liv, biologisk mangfold, det er å innse at vi ikke er alene på jorden og at vi er en del av en større helhet, av et verdenssystem, av et jordsystem. Og det er ikke tilfelle i det hele tatt. Her forblir vi suverene: «lokal produksjon» er synonymt med nasjonal produksjon. Det er faktisk et aspekt som kan passe med økologi: karbonavtrykket. Men vi må ikke glemme at RN forsvarte de bretonske rødhettene, som avviste beskatning av tunge kjøretøy, tunge forurensninger …

I det høyreekstreme partiet er det få som har teoretisert dette?

En av de første som ble klar over de økologiske problemene i Nasjonal Front (FN) på 90-tallet var Bruno Mégret [un des principaux dirigeants du FN, qui a fini par faire sécession avec Le Pen] i en identitetslogikk. Fordi Mégret gikk gjennom det nye høyre [courant de pensée politique d’extrême droite]Han forsto at når kommunismen ble ødelagt, måtte han finne en annen fiende for FN. Mégret insisterte på identitet, opposisjonen med ikke-europeiske eller utenomeuropeiske grupper, med hva man vil bak seg, som muslimer eller arabisk-muslimer. På den tiden, i regi av Mégret, begynte FN å reflektere over spørsmålet om identitet i forhold til økologi, men Jean-Marie Le Pen har alltid ansett at økologi var en bekymring for «dummies». FN-medlemmer så på økologer som vannmeloner: grønt på utsiden og rødt på innsiden. Kort sagt, venstreorienterte…

Forskeren Stéphane François, spesialist i ekstreme høyre, dokumenterte i 2022 økologien til den franske ekstreme høyresiden i sin bok Les vert-bruns. /
Studiepoeng: The Boardwalk

Mégrets prosjekt mislyktes fordi det ikke er en del av denne partens programvare. Jean-Marie Le Pen er tross alt en liberal, og til og med en ultraliberal på den økonomiske fronten. Han var aldri interessert i økologiske spørsmål. Selv om det har vært flere forsøk på å reklimatisere økologien i det partiet, fungerer det ikke, fordi det ikke er hjertet til velgerne. Det ideologiske hjertet er innvandring, det er nasjonalisme.

I de nye forsøkene, er det av Laurent Ozon, som piloterte i noen måneder i 2011, det økologiske prosjektet til FN?

Ja, han prøvde å lede denne økologien i betydningen identitet, det kunne ha fungert. Men problemet er at Ozon, som er veldig radikal, tvitret og postet hvor han uttalte at han forsto Anders Breiviks motivasjoner for angrepet hans i Norge (1). Han ble utvist fra partiet for dette, og ikke for økologiTil tross for det som kunne vært sagt den gangen, søker Marine Le Pen å myke opp bildet av partiet.

Så var det Hervé Juvin (RN MEP fra 2019 til 2022), den tredje bølgen, som prøvde å påtvinge en form for økologi. Men Juvin, igjen, er en tvetydig figur. For på den ene siden fremstiller han seg selv som en miljøverner som forsvarer lokalismen. På den andre er han en liberalist som sitter i flere bedriftsstyrer.. Og fremfor alt er Juvins økologiske design identitet.

Kort sagt, økologi og RN, det utgjør to.

Ja, og også i dag er noen av anti-vindforeningene ledet eller infiltrert av medlemmer av det partiet. Logikken til Marine Le Pen er å treffe vindturbiner og solcellefelt fordi det er stygt for landskapet. Og vi fant dette gapet mellom miljøhensyn og RN-stillinger.

I boken din forklarer du at RN tok opp et nytt høyre-tema, etnodifferensialisme, etter at Hervé Juvin introduserte det.

Ja, ta det nye høyre og deres tenketank: Hellas. Hva betyr Hellas? Forskningsgruppe og studier av europeisk sivilisasjon. Det står i tittelen: vi må bevare en «europeisk», det vil si «hvit» identitet. Hvis vi tar de siste forelesningene fra Iliadeinstituttet [Institut pour la longue mémoire européenne, héritière du Grece, et cofondé par Jean-Yves Le Gallou, intellectuel très radical proche de Zemmour] og ser vi på temaene har vi rett.

Der spiller faktisk økologi en rolle. Hvis det skjer klimaendringer, betyr det at det vil være klimaflyktninger, mennesker som er rykket opp av klimaet. Altså befolkningsbevegelser. Og der befinner vi oss i apokalyptiske mønstre som ligner på Guillaume Fayes bøker. [grand théoricien de l’extrême droite française, ancien de la Nouvelle droite, dont le livre Archéofuturisme est réédité par l’institut Iliade depuis avril.]

Men det er ikke derfor det er en økologisk løsning.

Nei, vi kan godt få en RN-kandidat til å fortelle verden: «Vi stenger grensene,» og lover nasjonalt: «Jeg gjør alt jeg kan for å bevare levestandarden din,» som vil si forurense, konsumere etc Vi skaper et slags Eldorado i en kontekst hvor alt kollapser. Denne talen finner du i Trump eller Marine Le Pen. Det er ikke økologi, det er nasjonalisme.. Denne diskursen var allerede på moten på 1980-tallet i FN, som ønsket å stenge grensene for å reservere sysselsetting og sosialhjelp til den «franske bestanden»: det er den nasjonale preferansen, teoretisert av Jean-Yves Le Gallou. Vi er i en sjåvinistisk oppfatning av velferdsstaten.

Har denne visjonen om økologi som forsvares av den ekstreme høyresiden i parlamentet, og som velgerne stemmer for, sin kilde i andre bevegelser? I boken din sier du at identitarios, men også tidligere SS, etablerte former for ideologier.

Det er alltid lenker av en god grunn: de er miljøer som leses og kodes. Symposiene til Iliade Institute, for eksempel, samler de ulike radikale, parlamentariske eller intellektuelle formasjonene. Vi ser RN-aktivister på deres plattform, men også andre som er enda mer radikale. Imidlertid er det punkter av konvergens mellom alle disse bevegelsene, det viktigste er lokalisme. Mellom forsvaret av de kjødelige hjemlandene som vi finner blant Maurrasiens, de etniske røttene som vi har blant ex-SS eller lokalismen til Identitaires, snakker vi om nesten det samme, men ikke nødvendigvis med de samme navnene. Lokalisme, en versjon av den ekstreme høyresiden, representerer denne siden forankret i en region og også i en befolkning. Dette er det interessante: når Marine Le Pen snakker om lokalisme, et eller annet sted, er vi ikke veldig langt unna forsvaret av de kjødelige hjemlandene Maurras.

Under Bardellas intervensjon med Hugo Clément, viste førstnevnte antipati mot miljøvernpartiet -og en av dets skikkelser, Sandrine Rousseau-. Er dette en fiendskap som heller ikke er ny innenfor ytre høyre?

Ikke egentlig. Guillaume Faye så på de grønne som «profesjonelle bedragere» og som «en skjerm som skjuler kosmopolitiske trotskistiske ideer». Går i samme retning, Jean Haudry, leder for den lille gruppen Terre et peuple [et aussi ancien du Grece]har kunnet kalle miljøvernere for «den grønne pesten».

Selv om de kan ha likheter om anti-modernitet eller behovet for å bevare naturen, miljøvernere har alltid forsvart minoriteter, enten det er seksuelt eller etnisk. Og så, faktisk, for partier som tar til orde for enhetlighet, rasemessig og etnisk homogenitet, er det alltid flekker mot De Grønne.

For å rettferdiggjøre sin deltakelse i debatten sa Hugo Clément at det var nødvendig å varsle RN-velgerne om den økologiske situasjonen. Vil dette etter din mening virkelig føre til at de 13 millioner velgerne legger mer vekt på økologi?

Nei. Av en enkel grunn: RN-aktivister som har miljøhensyn hadde det allerede før. Jeg er ganske nær visse naturforskere. Og blant de jeg kjenner, er det RN-velgere. For de er opptatt av økologi uten at partiet har et program om dette emnet. For de som stemmer RN fordi de avviser for eksempel vindturbiner, fordi de vil senke prisen på eiendommen sin, vil ingenting endre seg. For dem vil det alltid være på grunn av disse «grønne idiotene».

Og hvorfor skulle RN utvikle en del av programmet sitt om økologi under påskudd av at miljøvernere ikke stemmer for det? Folk stemmer på RN av andre grunner.

. Redigert 27. april 18:45: For klarhetens skyld har vi omformulert denne passasjen etter å ha blitt kontaktet av Laurent Ozon.

Faf, Bulletinen

Hver uke det verste av den ekstreme høyresiden sett av StreetPress. Om programmet, undersøkelser, rapporter og upublisert informasjon samlet i en bulletin. Abonner, det er gratis!

Flytt linjene med deg.

StreetPress driver åpen, bevisst og engasjert journalistikk. Hvordan være nøytral før rasisme, sexisme, homofobi og alle former for diskriminering? For å flytte linjene har vi valgt å undersøke de som i politikken som andre steder bærer dette hatet. Hver måned publiserer vi meningsmålinger og FAF-nyhetsbrevet, dedikert til ekstreme høyre. Den er gratis, og produksjonen koster imidlertid minst 70 000 euro.

Street Press Support

betalingsmetode

IKKE GÅ GLIPP AV NOE FRA STREETPRESS,

ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV

You may also like