[Cet article a été mis à jour le 18 Juillet à 15h58 pour inclure un commentaire de la société Meta.]
I Norge vil Meta-eide sosiale medieplattformer være underlagt et tre måneders midlertidig forbud mot adferdsbasert annonsering basert på brukerprofiler fra og med 4. august. Denne avgjørelsen følger en avgjørelse fra EU-domstolen (CJEU), som mente at denne praksisen ikke hadde noe rettslig grunnlag.
Facebook og Instagram kan fortsette å operere i landet, men adferdsreklame, som bryter med EUs generelle databeskyttelsesforordning (GDPR), er forbudt. Straffen utgjør 1 million norske kroner (nesten 89 000 euro) per dag for manglende overholdelse.
GDPR gjelder for alle 27 EUs medlemsland, samt tre andre land i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS): Island, Liechtenstein og Norge.
I desember 2022 fant Irish Data Protection Authority (DPC), som behandler saker om europeisk-baserte teknologiselskaper i Irland, på vegne av alle 30 europeiske land at personvernpraksisen til Meta, atferdsreklame var ulovlig.
Selv om Meta har innført noen endringer siden den gang, avgjorde EU-domstolen tidlig i juli at selskapets databehandlingspraksis for å informere om adferdsreklame fortsatt ikke var i samsvar med EU-lovgivningen.
Domstolens dom gjør det klart det «grunnleggende interesser og rettigheter» til en bruker veier tyngre enn interessene til et sosialt medieselskap når det gjelder «Personlig tilpasset annonsering som du finansierer aktiviteten din med».
Datatilsynet har i denne sammenheng fullmakt til å fatte hastevedtak som kan ha virkninger i maksimalt tre måneder. Den norske personverntilsynsmyndigheten er den første som tar en slik avgjørelse siden rettsavgjørelsen.
Ulovlig adferdsreklame
Som norsk myndighet redegjør for i sin nettsteddet norske vedtaket er ikke ment å forby Meta «vis adferdsreklame til brukere som har gitt sitt gyldige samtykke».
Hensikten med forbudet er snarere å forhindre ulovlige målrettede annonser. EU-domstolen avviste rettsgrunnlaget «kontraktsfestet» de Meta, som innebar behandling av personopplysninger basert på bruk av en tjeneste.
Domstolens dommere påpekte at personopplysninger som samles inn, selges eller deles med Meta uten brukerens forhåndssamtykke ikke kan brukes til behandling og derfor til å generere adferdsannonser.
Imidlertid kan Facebook og Instagram fortsatt behandle informasjon frivillig delt på plattformene av brukere. Disse inkluderer biografien, bostedet, kjønn, alder eller interesseområder til en gitt bruker, hvis sistnevnte har gitt disse elementene selv.
En talsperson for Meta-selskapet fortalte det til EURACTIV «Debatten rundt det juridiske grunnlaget tar tid, og selskaper fortsetter å møte en mangel på regulatorisk sikkerhet»forklarte at Meta overprøvde vedtaket fra norsk myndighet og opplyste det«Det er ingen umiddelbar innvirkning på [leurs] tjenester».
Transcendens
Norge er det første EØS-landet som har innført et forbud mot Meta, men tror det er det «et presserende behov for å handle». Meta kan nå utfordre forbudet i Oslo tingrett.
Norsk myndighet foreslår i sin nettuttalelse å ta saken til European Data Protection Board (EDPB), organet som samler alle personverntilsynsmyndigheter i Unionen, hvor den norske beslutningen «kan forlenges utover den opprinnelige gyldighetsperioden på tre måneder».
Den irske databeskyttelseskommisjonen har sendt hver nasjonal myndighet i European Data Protection Board sin vurdering av Metas overholdelse av EUs databeskyttelsesregler for adferdsreklame. Nasjonale myndigheter har frist til fredag (21. juli) med å svare.
[Édité par Anne-Sophie Gayet]
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»